Mysteriet Peder Sather

Den foreldreløse norske gutt som blev 'konge' av San Fransisco

Hvem var han, Peder Sather, nordmannen som ble styrtrik i Californias villeste gullfebertid? Han var fra Norge, ja, fra Sør-Odal på Østlandet. Men akkurat hvor kom han fra - og hvorfor drog han av sted? En jakt i kildene gir noe av svaret, men avdekker samtidig en brist in innsamlingen av stedsnavn.

SAMLA

Det etno-folkloristiske prosjektet SAMLA (https://samla.w.uib.no/om-samla-prosjektet/) var i slutten av mars på besøk i Berkeley invitert av prosjektdeltaker, professor Tim Tangherlini. Språksamlingane var også representert på turen, finansiert gjennom Peder Sather Centers fond (https://sathercenter.berkeley.edu/). Prosjektet SAMLA har til formål å digitalisere den rike kulturarven vi har i våre folkeminner og skape et digitalarkiv for å kunne forske på kontinuitet og endring innenfor norske og nordeuropeiske folkeminner og kulturhistorie. Det flotte oppholdet som Peder Sather Centers fond gjorde mulig, fikk meg interessert i personen Peder Sather hvis navn man støter på igjen og igjen i Berkeley. Wikipedia omtaler Peder Sather som født på Nordstun Nedre Sæter i Disenå, Sør-Odal, men ikke så mye mere enn det – la os se hva vi kan finne.

En gutt kommer til verden

Heldigvis kan bygdeboken for Sør-Odal gi et bilde av den verden Peder ble født inn i. Han kom til verden i september 1810 som den yngste av en barneflokk på fem og vokste opp på et gårdsbruk ikke langt fra Glommas løp. Som sådan hadde han forutsetningene til å kunne ha blitt gårdbruker, men begge foreldrene døde innen han var tolv og utsiktene var nå ikke synderlig bra. Sannsynligvis var ikke Peder heller særlig lysten på jordbrukslivet. Så snart han fikk muligheten dro han ut og gikk i banklære i Trondheim. Der oppholdt han seg inntil han plutselig reiste til USA i 1832 – utsikten til et farskap og et uønsket ekteskap sendte ham på flukt ut i verden.

Emigranten som ble rik

Den unge mannen, Peder Pedersen Sæther, gikk i land i New York og ble til Peder Sather. Han slo seg først ned som bankier, men jobbet siden som tjener til han etter fem år ble agent for Drexel & Co. nær Wall Street. Fra 1837-50 ledet han New York-agenturet, da han ble tilbudt å reise til San Fransisco for å starte opp en bank sammen med Edward Church – finansiert av penger fra Drexel-familien. Banken ble etablert i 1850 under navnet Drexel, Sather & Church. På midten av 1800-tallet herjet gullfeberen på sitt høyeste og banken tjente bra med penger. Og i 1863 ble han eneeier av banken – og med dette snart en av Californias rikeste menn. And the rest is history, som man sier.

I 1860 ble grunnen lagt for det senere University of California, Berkeley, ved at College of California ble opprettet, og en av grunnleggerne var: Peder Sather. Han gikk inn i styret og satt der de tre første årene. Tiden gikk med til å forhandle om og få på plass et nytt, offentlig universitet. I 1868 ble Berkeley en realitet – med campusjorden donert av Peder.

Peder Sather levde til 1886 og overlevde sin første kone Sarah Thompson med fem år. I 1882 giftet han seg igjen med Jane Krom Read, som han tilbrakte de siste årene med. Etter å ha forvaltet Peders formue i noen år, donerte Jane hans arv til Berkeley, spesifikt til oppføringen av Sather Tower, Sather Gate, samt andre formål. Begge monumentene står ennå som solide manifest over en av universitetets sentrale grunnleggere. I 2012 kom nok ett monument til. Da gikk Universitetet i Bergen og syv andre norske universitet sammen med Berkeley om å etablere Peder Sather Center for Advanced Studies (https://pahoyden.no/margareth-hagen-peder-sather-center-rektorbloggen/rektorbloggen-10-ars-samarbeid-med-peder-sather-center-uc-berkeley/123175).

Ett mysterium

Historien om Peder Sather lyder som en ren filler til rikdom-historie, fra en stakkars foreldreløs gutt på Østlandet til stor kanon i Amerika. Men er det så det? Er det mer i historien? Som navnegransker er jeg naturligvis interessert i navnet til Peders fødested: Nordstun Nordre Sæter. Søker man på kartverkets Norgeskart, finner man ikke noe sted med dette navnet. I de historiske matriklene i de digitale navneressurser på Språksamlingane, finner man det heller ikke. Det fins en gård, Nordre Sæter i Sør-Odal, gårdsnummer 74, men ingen av dens bruk går under navnet Nordstun.

Nabogårdene heder Øvre Sæter og Sæter Engeland, gårdsnumre 73 og 75. Er det der vi skal finne Nordstun? Umiddelbart skulle man ikke tro det, de heter jo andre navn. Bruksnavnene på de tre gårdene er enten det samme som gårdsnavnene: Øvre Sæter, Nedre Sæter eller Sæter Engeland, eller de har egne navn som Kjensli, Askelsbakken, Haugslien og Dammen. Folketellingene gir heller ikke noe spor etter Nordstun. Vi har tilsynelatende å gjøre med et lokalt navn som ikke har festet seg i offisielle kilder. Heldigvis kan bygdeboken – som så ofte er tilfelle – by på en løsning. Ifølge den er Nordstun Nedre Sæter bruk nr. 4 på gårdsnummer 73. Bingo, så fant vi den! Som det ses på fotoet, må det ha vært det et velstående bruk på begynnelsen av 1800-tallet da Peder ble født – han dro nok ikke av fattigdom, men heller av eventyrlyst og troen på et bedre liv.

Tap av kulturarv?

Bruk nr. 4 er kjent i matrikkelen av 1886 – men der heter bruket Sæter øvre og nedre. På Norgeskart har bruket ikke noe navn, men ligger som en av to bruk normert som Nedre Sæter, det som egentlig er navnet på nabogården, nummer 74!

Hva er grunnen til denne tilsynelatende sammenblanding av gårdsnavn?

Verket Norske Gaardnavne gir litt av svaret. De tre gårdene, Øvre Sæter, Nedre Sæter og Sæter Engeland, var opprinnelig én gård, tidligst nevnt i 1357 som i Sætrum. Flertallsformen indikerer at stedet bestod de av flere enheter. Allerede i 1390 nevnes tre gårder under Sæter i Biskop Eysteins jordebok som: vesteste, østeste og sønste. I Matrikkelen av 1838 kalles de tre gårdene Sæter, Sæter nedre og Sæter-Engeland, men med matrikuleringen i 1886, virker det som at deler av Nedre Sæter nedre er plassert under Øvre Sæter, i tre bruk ved navn Sæter øvre og nedre. Slik henger det sammen!

Men vi sakner stadig navnet Nordstun, eller Nordstun Nedre Sæter. Det er åpenbart et veletablert og generelt brukt navn lokalt, men aldeles ukjent for de offentlige myndigheter. Matrikkelnavnet er i dag Sæter øvre og nedre, det normerte navn er Nedre Sæter, og i Språksamlingane fins begge navnene registrert, men formen Nordstun er fraværende.

Lov om stadnamn (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11) sier som det aller første at formålet med loven «er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne …, og medverke til kjennskap og aktiv bruk av namna». Ifølge loven burde Nordstun være blitt registrert men det er det ikke i dette tilfellet – og ganske sannsynlig ikke i tusenvis av tilfeller. Og hvorfor ikke det?

Svaret er manglende ressurser. Kartverket har ikke ressurser til å registrere alle variantnavn for alle sine nesten 1 million steder – selv om de egentlig har det ansvaret ifølge loven. Stedsnavnarkivet ved Språksamlingane har ingen spesifikt ansatte, og ved de norske universiteter fins ikke lengere ansatte i navnegransking.

Så selv om Norge har en av de fineste navnelovene i verden, har man ikke løyvd ressurser til å holde det primære formålet i hevd; å ta vare på stedsnavn som kulturminner. Vi sakner en aktiv kulturminneinnsats innenfor navnegransking. Uten den får vi svært ved å fortelle historien om Norge og om alle de som slet for slekt og samfunn i generasjon etter generasjon – og om alle de som Peder Sather som hadde suksess i Amerika!

Kilder:

Gundersen, Thorkild, 2022: Fattiggutten Peder stakk fra sin gravide kjæreste i Norge. 30 år senere var han søkkrik. Klikk.no: https://www.klikk.no/historie/fattiggutten-peder-stakk-fra-sin-gravide-kjaereste-i-norge-30-ar-senere-var-han-sokkrik-6991819, sett 2. april 2023.

Hagen, Margaret, 2022: Rektorbloggen: 10 års samarbeid med Peder Sather Center, UC Berkeley. På Høyden: https://pahoyden.no/margareth-hagen-peder-sather-center-rektorbloggen/rektorbloggen-10-ars-samarbeid-med-peder-sather-center-uc-berkeley/123175, sett 2. april 2023.

Kirkeby, Birger, 1990: Sør-Odal bygdebok 6: Gards- og slektshistorie for Ullern sokn øst for Glomma. Sør-Odal.

Lov om stadnamn. Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11, sett 2. april 2023.

Peder Sather Center for Advanced Study. UC Berkeley: https://sathercenter.berkeley.edu/, sett 2. april 2023.

Rygh, Oluf, 1900: Norske Gaardnavne – 3. Hedemarkens Amt, Kristiania.

SAMLA: https://samla.w.uib.no/om-samla-prosjektet/, sett 2. april 2023.

Sveen, Karin, 2011: Mannen i Montgomery Street – portrett av en norsk emigrant.

Wikipedia-artikkel på engelsk: Peder Sather: https://en.wikipedia.org/wiki/Peder_Sather, sett 2. april 2023.

Folketellinger:

· 1865-Folketellingen

· 1900-Folketellingen

· 1910-Folketellingen

Matrikkeler

· Matrikkelen av 1838

· Matrikkelen av 1886

· Matrikkelutkastet av 1950