På begynnelsen av 1900-tallet skjedde det store forandringer i Byfjellene. Treplantingsprosjektene som hadde alt hadde pågått noen tiår, begynte å gi synlige resultater. Men også Bergen kommunes arbeid med å sikre byen rent vann skulle sette sine spor i det nære fjellandskapet.
Det er midten av desember, og vi nærmer oss årets slutt. Det er i den sammenhengen naturlig å se tilbake på året som er gått. Dvele litt ved de betydelige severdighetene, som gjorde året til nettopp 2021. Her må vi først og fremst minnes mannen og bergenseren Ralph Wilson.
Arkivdagen markeres nasjonalt hvert år andre helg i november, og det skal vi også gjøre i år. Målet med Arkivdagen er å gi folk innblikk i hva som finnes i arkivene og vekke interesse for arkivene som samfunnets minne – både i fortid og framtid. I år er det temaet om «Barn i arkivet».
Det fantastisk vakre kystlandskapet mellom Brønnøysund og Lofoten inneholder en rød tråd i form av den ene slående fjellformasjonen etter den andre, og et sagn som binder dem sammen. Universitetsbibliotekets Billedsamling gir anledning til å følge tråden gjennom fotograf Knudsen og geolog Rekstads bilder fra 1875-1913.
Hallfrid Christiansen (1886 – 1964) var den første kvinnen som tok doktorgrad i nordisk språkvitenskap. Hun var en del av et metodisk paradigmeskifte, i tillegg studerte hun noe så useriøst som nordnorske dialekter. Heldigvis for oss i dag er det noen som har tatt vare på arkivmaterialet, slik at vi kan lære henne å kjenne.
Fra det første definerte fotografiet så dets lys til det første egentlig, konkrete fargefotografiet kunne presenteres gikk det 77 år. Fargefotografiets fullstendige implementering, som fotografisk teknikk, skulle ta ytterligere 54 år. Teknikken startet ganske vakkert – med autokromet.
Dagen etter hans død i 1923 stod dette minneordet i Bondebladet: «Henrik Jansen sitt namn er kjent av kvart barn i Bjørgvin, for han var bergenslyrikaren framum alle.» I dag er dikteren nesten helt glemt, så hvem var han?
