Norsk målføresynopsis (1946‐1970) – norske dialekter satt i system

I 2016 mottok Universitetet i Bergen Spåksamlingene fra Universitetet i Oslo. Over fjellet kom det 17 lastebiler med gamle instituttarkiver, som hadde vært stuet bort i de gamle kjellerne på Blindern. Blant dette materialet finner man Norsk målførsynopsis.

Norsk målføresynopsis – hva er det for noe?

Målføresynopsisen består av 43 bind med systematisk informasjon om dialekttrekk som til sammen gir et komplett bilde av de tradisjonelle dialektene fra hele landet. Protokollene inneholder opplysninger om lyd- og formverket til over 1300 forskjellige dialekter, og for hver av disse finnes det omtrent 1800 ord‐ og bøyingsformer.

Protokollene består av håndskrevne inntegninger, og er utformet omtrent som et regneark med dialekter langs den ene aksen og språktrekk langs den andre. Slik vil horisontal lesing gi informasjon om lydsystemet og bøyingsystemet i én enkelt dialekt. Vertikal lesing gir imidlertid mulighet til å se nærmere på ett dialekttrekk i en region, for eksempel sammenlikning av hvordan en lyd uttales fra sted til sted. Denne oppstillingsmåten komprimerer datamaterialet og inneholder mye informasjon på liten plass.

Utvalget og systematiseringen av ordene som målføresynopsisen tar utgangspunkt i, stammer fra Johan Storms «Kortere ordliste med Forklaring av Lydskriften» (1884). Ordlisten ble i sin tid satt sammen som et redskap til kartlegging av de viktigste norske dialektdragene, og listen har et systematisk oppsett av ordformer, ordnet i paragrafer innenfor de to bolkene «lydlære» og «formlære». Målføresynopsisen er ordnet etter disse paragrafene, og datamengden er i hovedsak gjengitt med lydskriften norvegia, som også ble utviklet av Storm.

Dermed ble alle synopsisprotokollene organisert likt med informasjon om dialekttrekk som gir oss et dekkende bilde av dialektenes fonologi og morfologi hundre år tilbake i tid. Som sagt ovenfor, så dekker protokollene alle fylkene i landet, og hvert fylke er også delt inn etter herred. Slik sett er målføresynopsisen både en nasjonal, regional og lokal dokumentasjon på dialektmangfoldet i landet vårt.

På jakt etter ord

Tanken om å samle inn de særegne eldre dialektene kan ses som en del av den norske nasjonsbyggingen, som har sine røtter tilbake til slutten av 1800‐tallet. Etterkrigstiden var dessuten preget av fraflytting fra rurale strøk og inn til de store bykjernene, samt stor mobilitet i samfunnet ellers. Dette satte fart på innsamlingsarbeidet, for det gjaldt å samle inn de særegne og eldre dialektene før de døde ut.

Målføresynopsisen ble til som en del av et gigantisk forskningsprosjekt, preget av få ressurser og store vyer. Felt- og forskningsarbeidet ble utført av ansatte og studenter ved Norsk målførearkiv (1936‐ 1990), som til tross for navnet var et tidligere institutt ved Universitetet i Oslo. Navnet målførearkiv sier helt klart noe om prioriteringene og fokuset til forskerne, som altså var å samle inn, og da særlig på reiser i felt. Som en av datidens forskere – Ingeborg Hoff – sa det så treffende når hun beskrev innsamlingsferdene deres; de lette etter ord.

Når forskere og studenter reiste rundt og intervjuet informanter, ble det lagt vekt på at folk skulle si ordene akkurat slik de brukte dem i dagligtalen sin. Dette ble notert ned i notatbøker, som siden ble samlet sammen og systematisert inn i protokollene.

Dette prosjektet la vekt på systematikk og sammenliknbarhet i en helt annen skala enn tidligere dialektforskingsprosjekter. I tillegg var det svært ambisiøst å dekke dialektene i hele landet. I norsk målestokk, er det er ikke før på 2000‐tallet at man har sett liknende store innsamlingsprosjekter, for eksempel Nordisk dialektkorpus, men selv dette dekker færre dialekter enn målføresynopsisen (Nordisk dialektkorpus har 438 informanter fra 111 steder i Norge).

Målføresynopsisen har dermed et omfang vi verken har sett før eller siden i Norge. Den blir derfor også sett på som betydningsfull og inneholder opplysninger som fortsatt brukes av dagens språkforskere. Av brukseksempel, kan man nevne revisjonsprosjektet Norsk Ordbok 2014 (I‐Å) ved Universitetet i Oslo, samt det nåværende revisjonsprosjektet av Norsk Ordbok (A‐H) ved Universitetet i Bergen. Ordbokredaktørene bruker målføresynopsisen som grunnlag for komparative undersøkelser, som for eksempel sammenlikning av en spesifikk dialekt før og nå. Et annet eksempel på bruksområde for målføresynopsisen blant dagens forskere er ordgeografi, der man finner ut om et gitt ord var/er i bruk på et gitt sted.

Lyden av et sted

Dialekten vår gir oss en spesiell forankring til et lokalsamfunn. Å uttrykke og kommunisere på vår egen dialekt og dagligtale, men også det å forstå dialektforskjeller, er med på å forankre vår kulturelle identitet. Det er som en slags kulturell knagg i hverdagslivet vårt.

Man kan også si at dialekten er lyden av et sted. Disse koblingene mellom sted, identitet og dialekt er blitt mer problematisk i dagens samfunn med høy innenlands mobilitet og innvandring. Likevel er de tradisjonelle dialektene en viktig del av både lokalhistorien og vår nasjonale historie, siden dialektbruk både er og har vært en del av hverdagslivet i Norge.

Målføresynopsisen er altså både et historisk vitnesbyrd på hvordan forskningen ble utført i etterkrigstiden, samt et vitnesbyrd om folks måte å kommunisere på hundre år tilbake i tid. Målføresynopsisen med sin systematiske form er med på å synliggjøre både nasjonal og lokal språklig mangfoldighet, og kan i dagens språkforskning fungere som et bindeledd mellom før og nå.

__________________________________

Hvis noen ønsker å se i de fysiske protokollene som lesesalseksemplar, så sjekk hvilke man trenger her.

Målføresynopsisen finnes også digitalt her. Det er forøvrig en ny utgave under bearbeiding.

Bibliografi

Gammeltoft, Peder og Randi Neteland. [Under publisering.] «Språksamlingane – ein mangfaldig forskingsressurs.» Antatt for publisering i Maal og minne 2/2022.

Hoff, Ingeborg. 1960. «Norsk dialektatlas.» Norsk tidsskrift for sprogvidenskap XIX, 595–622.

Hoff, Ingeborg (red.), 1978. «På leit etter ord. Heidersskrift til Inger Frøyset frå medarbeidarar og studentar». Skrifter frå Norsk målførearkiv XXXIII.

Neteland, Randi. [Under publisering.] «Med heimstaddialekten i bagasjen? Om korleis målføresynopsisen og folketeljingane kan brukast i historisk sosiolingvistikk» Antatt for publisering i Maal og minne 2/2022.

Sandøy, Helge. 2013. «Perspektiv på norsk talemålsforsking siste 100 åra». I Talemålsforsking i Norden dei siste 100 åra : eit symposium i Åseral i 2011 i høve 100‐årsjubileet for Didrik Arup Seips hovedfagsavhandling om åsdølmålet. Kungl Gustav Adolfs akademien för svensk folkkultur, red. Lars Elmevik og Ernst Håkon Jahr, 79‐108. Oslo: Novus.

Wetås, Åse. 2014. «Nordisk dialektkorpus og Norsk målføresynopsis – ei samanlikning av to kjelder til talemålsforsking frå kvar si tid.» I Språk i Norge og nabolanda. Ny forsking om talespråk, red. Janne B. Johannessen og Kristin Hagen, 315–335. Oslo: Novus.

Eksterne lenker

Norges dokumentarv: https://www.kulturradet.no/norges-dokumentarv

Språksamlingane. 2021. Målføresynopsisen. http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=145&tabid=2165