Fra Per-I-Ferien til Rondablikk – fritidsnorge i fullt flor

Snart er det ferie

Vi kjenner det alle. Vi er komt langt i det nye året og stadigvekk er været kjølig og trist. ‘Kommer sommeren aldri?’, tenker vi daglig samtidig som vi lengter etter lyset og gleden. Men plutselig en dag er den her – sommeren med solen høyt på himmelen og varme til kroppen. Og så får vi lyst til å dra på ferie på hytten for å nyte freden, friheten og naturen rundt oss. Sjansen for at hytten vi da sitter i solen utenfor heter noe som Breidablikk, Fjellheim, Fjordbu, Friheten eller Sjøgløtt, er faktisk ganske stor. Hvorfor er det slik? Det skal vi se på her.

Hundre år med ferie på norsk

Ferie er noe vi tar helt for gitt, men det har faktisk kun eksistert her i landet i litt over hundre år – i alle fall betalt ferie. Det å ha ferie som konsept er tett knyttet opp mot lønnet arbeid i industrien. Ettersom arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere på 1900-tallet ble betalt ferie noe stadig flere fikk. Men det startet først i det små. I 1914 – var det bare rundt 20 prosent av alle organiserte arbeidere i Norge som hadde en ferieavtale. Men gjennom tjenestemannsloven fra 1918, ble regelverket for ferie satt mer i system med en minimumsferie på 14 dager for offentlige tjenestemenn. Men for industriarbeideren var det da ennå ikke mer enn fire dagers ferie, som likevel ble til en ukes ferie året etter. Og først i 1937 hadde de fleste i norsk industri oppnådd tolv dagers ferie.

Nå er det heldigvis helt andre vilkår – fem uker med ferie har vi i dag, og de skal vi se til å bruke! I dag har mange i Norge hytter, både i fjellet og ved sjøen. Og det er der de av oss der ikke er på sydenferie gjerne bruker nesten all ferien.

Hytten blir allemannseie

Hyttelivet karakteriseres gjerne av nærhet til naturen og en avstand til det livet som leves i byen, og er sammen med det å gå på tur, det nordmenn flest vil definere som lykke. Røttene til vår kjærlighet til hytteferie finner man sikkert i sommerlivet på setrene og i rorbuene rundt landet. Det var dog med arbeid og ikke ferie, men det var et avbrekk fra det daglige og det var godt med fritid også – og det er så blitt sittende i oss.

Da ferie ble mere og mere et allemannseie, kom også ønsket om et eget feriested. Mange ferierte sikkert hjemme på gården. Men om man kunne, fikk man sitt eget – gjerne ikke alt for langt fra der man bodde, eller kanskje på en liten plett kjøpt billig der på heimen. Etter krigen øker hyttebyggingen med tiden, og på slutten av 1960-tallet bygges det bortimot 15 000 hytter om året.

Navn til hytten

Intet hus er noe uten at det har et navn, og hyttene som ble bygget på 1900-tallet fikk også navn – og det i tidens ånd. Livet på hytten representerte natur, frihet og avslapning – og det avspeilet seg i høy grad i de navnene som ble gitt til hyttene. I utkastet til matrikkelen fra 1950 finns det eksempelvis over 1 600 enheter med navnet ‘Fjellheim(en)’. Merkelig nok er det samtidig smått med hyttenavn på -heim(en) ved sjøen, bare 100 ved navn Sjøheim og litt flere som het Fjordheim. Hytter ved sjøen fikk derimot gjerne navn som Fjordgløtt (650 navn), eller eventuelt Fjordglimt (120 navn), Sjøglimt (100 navn) eller Sjøgløtt (160 navn). Navn som Fjellgløtt eller Fjellglimt, var det bare litt mer enn 30 av. Nå er det slik at de navnene som blir brukt om hytter også ofte inngår i navn på samfunnshus, hoteller og liknende. Dermed er det ikke sikkert at alle i matrikkelen er hyttenavn, men ganske mange er det.

Selv om hyttetradisjonen i 1950 var nokså ny i Norge, var det allerede helt klare mønster å spore. På fjellet følte man seg hjemme og ved sjøen nøt man utsikten. Det er tydelig at i den norske mentaliteten er hyttelivet noe forskjellig, alt etter om det er ved sjøen eller om det er i fjellet.

Inspirasjonen til et hyttenavn kom gjerne fra omgivelsene, det ser vi blant annet i de omtalte hyttenavnene – Fjellheim og Fjordgløtt. Her er det selve plasseringen som er motivet bak navngivningen. Samtidig skal navnet også gjerne si noe om det man syns utmerker seg med hytten sin – at man har utsikt eller at hytten er ens annet hjem. Disse motivene ser man gjerne i navn sammensatt med -lyst. Ordet lyst kan bety mange ting, men når det inngår i stedsnavn er det høyst sannsynlig i betydningen ‘glede’ og ‘fornøyelse’. Så navn som Sjølyst, Skoglyst og Strandlyst betyr at man har glede av å oppholde seg ved sjøen, skogen og på stranden. Og likeså betyr navn som Sollyst og Sommerlyst at man har fornøyelse av å oppholde seg i solen og nyter sommeren i hytten sin.

Det helt spesielle stedet

Men man kan også få sin inspirasjon fra litteraturen. Og hva er mer nærliggende enn å ta inspirasjon fra sagaene og den nordiske mytologien? Og hvilken inspirasjonskilde! Det er talrike eksempler på steder i matrikkelutkastet ved navn Trudvang (Tors rike i Åsgård) og Gimle (post-Ragnarokkens gylne sal for menneskeheten) – men især er navn som Valhal(l) og Breidablik(k) fremherskende, sistnevnte med bortimot 750 eksempler. Men også navn som Nivelheim (dødsrikets nedeste del) og Bivrost (broen mellom gudenes og menneskes verden) fins i ganske få eksempler. Jo, hytten var for mange virkelig et ‘gudested’.

En del av våre hyttenavn har temmelig unike navn, og noen faktisk ganske morsomme. Det hyttenavnet i overskriften til denne artikkel, Per-I-Ferien, er et godt eksempel på et navn laget på spøk. Ved å bruke bindestreker, endres ordet periferien ‘utkanten’ til Per i ferien, der navnet synes å hentyde til ferien til en som heter Per og finner sted langt borte i hutaheiti, et elegant ordspill, men med kun ett ord. Andre navn beskriver temmelig nøyaktig hva utsikten er, som i Rondablikk i Nord-Fron, der beskriver utsikten til fjellområdet Rondane i innlandet eller Glommsgløtt i Tune, der man har utsikt til Glomma.

Vi vil ha det fredelig i ferien

Et av formålene ved å komme på hytten i ferien var å hvile ut og kose seg – rett og slett å få seg litt fred. Så naturligvis inngår også dette i motivene til hyttenavn – Kos og Hygga er vanlige hyttenavn og fins også i sammensetninger som Hygga, Hyggen, Familiehygge, Sommerhygga, Fjellkos, Sjøkos, Strandkos og Kvelskos. I enkelte tilfeller er -hygge og -kos også sammensatt med personnavn som Margretes Hygge, Doras kos og Marikos. Og hvor er det lettere å få freden til å senke seg enn i solveggen til Freden og bare nyte livet, eller lytte til fuglesangen ved Skaufred eller beundre solnedgangen på Kvelsfred. Det er ferie, det!

God sommer alle!

Kilder:

Matrikkelutkastet av 1950, Språksamlingane, UBB.