Fra Avskrift til Trykk: Trykkplater ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Spesialsamlingane ved Universitetsbiblioteket i Bergen inneholder en rekke ulike objekter – både fysiske og digitale – fra manuskripter og kart til bunadsstrømper og videointervjuer. Men selv om mange er godt kjent med skattene fra fortiden i samlingene våre, har en fysisk tung samling vært helt ukjent inntil nylig. Denne samlingen knytter bånd mellom middelalderens reproduksjon av tekster – altså håndskrevne avskrifter – Gutenbergs bevegelige blytype og typografi, og moderne reproduksjoner av faksimiler gjennom fotografi og trykk.

Mens skriftlige opptegnelser i middelalderen måtte kopieres for hånd, vanligvis av skrivere i skrivesentre eller klostre, ble kopiering av tekster og bilder automatisert med oppfinnelsen av trykkekunsten, noe som gjorde det mulig å produsere kopier raskere og i større opplag. Boktrykkerkunsten utviklet seg fra midten av 1400-tallet, og oppfinnelsen av det fotografiske kameraet på 1800-tallet endret gradvis retningen for reproduksjons- og dupliseringstjenester. Gjennom 1800-tallet opplevde trykketeknologien en betydelig utvikling, med mekanisering av prosessen og produksjonen av rotasjonspresser og hurtigtrykkpresser som gjorde masseproduksjon av bøker og aviser mye raskere og mer effektiv.

Sjeldne samlingsobjekter

Det som ofte er inkludert i samlinger, er resultatene av denne historien – altså selve trykkene fra forskjellige tider, mens vi på museer gjerne kan beundre maskinene som ble brukt for å lage dem. Men det er sjeldnere at vi lærer om samlinger som har bevart platene som hører til trykkene. Til tross for dette har vi funnet en nokså imponerende samling med trykkplater i Spesialsamlinganes depot. De fleste av disse viser gammelnorske manuskripter og diplomer, men de tilhører likevel ikke Manuskript- og librarsamlingen. Disse gjenstandene kom til Bergen i 2016 som en del av Språksamlingane, med ca. 70-80 tonn av materiale som dokumenterer norsk språk i tid og rom. I tillegg kommer noen av platene med litt ekstra hjelp til videre kontekstualisering – flere av dem er nemlig fremdeles i originalemballasjen fra da de kom til Universitetet i Bergen, som viser f.eks. navnet til mottakeren.

Språksamlinganes trykkplatesamling

Platene i Språksamlingane viser diplomer fra perioden 1225 (DN 1:8) til 1383 (DN 1:481), gammelnorske manuskripter fra perioden ca. 1200-1450 (Gammelnorsk Homiliebok og Oslos bylov), samt andre motiver som et kart og en plantegning over et skip. Det er over 200 plater i samlingen som utgjør en betydelig tyngde, med plater som veier opp til 2250 gram. Størrelsen av platene varierer sterkt. Den minste platen i samlingen er på 10x6,1x2,1 cm, og den største på 35,5x28,6x2,1 cm. En fullstendig katalog over platene er under utarbeidelse som en del av et nytt digitaliseringsprosjekt som startet før sommeren i år, og vil bli tilgjengelig på Marcus. Platene ble laget i første halvdelen av 1900-tallet, og er produsert av fem identifiserte reproduksjonsprodusenter i Kristiania: Kristiania kemigrafiske anstalt; Repoanstalten A/S Cliché, Mauritz Iversen; Alfred Hellwig Reproduktions Kunstanstalt Klicheefabrik Kristiania; og Wilh. Scheel & Co. Reproduktionsatelier Kristiania.

Bortsett fra de som viser Gammelnorsk Homiliebok og Oslos bylov, er alle platene montert på treblokker, og i samarbeid med konservatorer ved universitetsmuseet kunne vi fastslå at alle platene er laget av sink.

De fleste platene gjengir halvtone, hvor bildet er delt opp i små prikker som varierer i størrelse og tetthet for å skape en gradert tone. Dette gjør det mulig å vise detaljerte overganger mellom lys og skygge, noe som gir en mer nyansert gjengivelse av bilder og illustrasjoner.

For å lage platene ble originalene avfotografert som negativ i et reproduksjonskamera og så overført til metallplater gjennom etsing i et syrebad.

Halvtone-plater ble brukt for trykking i små opplag – vanligvis med mulighet til å produsere maksimalt ca. 200 trykk fra én sinkplate (som er forresten færre trykk enn fra en hardere kobberplate, men som er billigere).

I samlingen har vi også tre plater som er såkalte strekklisjeer, der trykket fremstår som helt sammensatt av svart og hvitt uten gråtoner. Disse kunne brukes i større opplag enn rasterklisjeer.

Trykkekopier lages ved å påføre blekk på platen, som deretter presses mot overflaten under kontrollert trykk. For å produsere et lesbart og nøyaktig bilde måtte platen vise et omvendt/speilvendt bilde av den opprinnelige komposisjonen for å oppnå riktig orientering i det endelige trykte bildet. For de fleste platene har vi trykk av selve bildet som er vist på platene, limt på det (syreholdige) papiret platene var pakket inn i.

For å gjøre denne samlingen tilgjengelig for alle, har vi under digitaliseringsprosjektet både avfotografert platene, dokumentert metadata for hver enkelt plate, og ompakket platene i syrefrie bokser for å forhindre videre korrosjon av materialet.

Vi planlegger nå neste fase av vedlikehold, der korrosjonsslitasje skal fjernes fra platene. Mer informasjon om prosjektet finnes på prosjektsiden: Trykkplater - Digitaliseringsprosjekt | Universitetsbiblioteket | UiB

Kilder:

Duffy, Ch. 2014. I’ve got tone, halftone: under the microscope with a printing block. [Collection Care blog, British Library]. https://blogs.bl.uk/collectioncare/2014/02/ive-got-tone-halftone-under-the-microscope-with-a-printing-block.html

Gascoigne, B. 2004. How to Identify Prints: a complete guide to manual and mechanical processes from woodcut to inkjet. London: Thames & Hudson.

Hendriks, A. 1944. Etsen. Handleiding voor het etsen op koper en zink. De Alkenaer.

Linden, F. van der. 1979. De Grafische Technieken. De Bilt: Cantecleer.

Stulik, D. & A. Kaplan. 2013. Halftone. [The Atlas of Analytical Signatures of Photographic Processes]. Los Angeles: The Getty Conservation Institute.

Reproduksjonskamera: https://digitaltmuseum.no/011014261416/produksjon-ved-klisje-anstalten-wilh-scheel-co-akersgaten-7-omkring-191