NYHET

De som holder fortet: Christina Holmefjord og Soraya Rodrigues

I denne serien kan du bli kjent med de kollegene som har holdt fortet på campus mens andre har vært sendt på hjemmekontor. I dag møter du Christina Holmefjord og Soraya Jacques Rodrigues som begge jobber som konservatorer ved Avdeling for samlingsforvaltning ved Universitetsmuseet.

Publisert Sist oppdatert
En av oppgavene som Christina og Soraya har hatt under pandemien, har vært å restaurere den 300 kg tunge månefisken i hvalsalen. Fisken ble fanget utenfor Fedje og har vært del av samlingen til museet siden 1902.
En av oppgavene som Christina og Soraya har hatt under pandemien, har vært å restaurere den 300 kg tunge månefisken i hvalsalen. Fisken ble fanget utenfor Fedje og har vært del av samlingen til museet siden 1902.

Avdeling for samlingsforvaltning har ansvar for forvaltning, bevaring, konservering og sikring av museet sine kulturhistoriske og naturhistoriske samlinger og arkiver. Christina Holmefjord jobber mest med den naturhistoriske utstillingssamlingen, mens Soraya Jacques Rodrigues jobber mest med den etnografiske - altså den kulturhistoriske samlingen. Sammen har de vært på jobb på Universitetsmuseet, i magasinene og i konserveringsverkstedet i kjelleren på museet gjennom hele pandemien.

Hvordan går det?

– I forhold til Covid-situasjonen så synes vi det går veldig bra. Vi er heldige å kunne slippe hjemmekontor fordi vi har mye praktisk arbeid å gjøre på museet og i magasinene våre, sier Soraya Rodrigues.

Hva jobber dere med?

– Vi arbeider med bevaring av objekter på Universitetsmuseet, både med natur- og kulturhistoriske utstillinger. I pandemien har vi hatt fokus på restaurering av den store månefisken som nå endelig har kommet tilbake til sin opprinnelige plass i Hvalsalen. Dette er et sjarmtroll av dimensjoner, og vi håper publikum tar turen til museet for å hilse på fisken som har vært på magasin siden den ble tatt ned under renoveringen i 2018. Fisken har fått mange artige kallenavn under arbeidet, og vi veksler mellom Tore Tung (den veier 325 kg), Scarface og Mr. Bubble. En kunstner jeg kjenner, Kai Wanderaas fra kunstnergruppen DAGA, uttalte at «Dette er jo havets Citröen!» da han fikk se den merkverdige fisken, forteller Christina Holmefjord.

– I tillegg til denne store restaureringsoppgaven har vi også ansvaret for rutinemessige oppgaver på museet og i magasinene. Feller sjekkes jevnlig for skadeinsekter som kan angripe samlingene, objektene i utstillingene sjekkes, og klimaet hvor gjenstandene befinner seg i blir målt. Kort fortalt jobber vi for at objektene blir oppbevart og utstilt etter de krav som stilles i et moderne museum, sier Soraya.

En del av jobben er å ta vare på alle de utstoppede dyrene i samlingen. Her viser Christina frem et tigerøye fra en boks med øyne som passer til både pattedyr, fugl og fisk.
En del av jobben er å ta vare på alle de utstoppede dyrene i samlingen. Her viser Christina frem et tigerøye fra en boks med øyne som passer til både pattedyr, fugl og fisk.

Hvordan er det å være på jobb når det ikke er så mange andre her?

– Det har vært gode parkeringsfasiliteter! Vi savner likevel det yrende livet som alltid er på Nygårdshøyden i en normalsituasjon. Vi jobber jo midt i smørøyet på høyden og er vant til å dele både museumsparken og kantinene med studenter og ansatte, sier Christina.

– En positiv ting med nedstengingen er at vi har kunne bruke tiden mer effektivt. Vi har nådd å ferdiggjøre rengjøring av utstillinger som krever montering av stillas. Dette måtte vi ellers ha fordelt over flere uker av hensyn til publikum, forteller Soraya.

Har dere gjort noen tilpasninger i arbeidshverdagen i forbindelse med pandemien?

– Vi er vanligvis en stor gjeng fra avdelingen som spiser lunsj til sammen, noe som er veldig hyggelig. I pandemien har vi fortsatt med å ha fokus på det sosiale, og delt oss inn i kohorter. Avdelingsmøtene holder vi på Teams en gang hver måned, noe som fungerer så bra at det ser ut til å bli en varig løsning, sier Soraya.

– Ellers klager jo mange på at de er lei av å bruke masker, men for oss konservatorer er dette en del av hverdagsantrekket når vi arbeider. De store festlige anledningene som julebord og sommerfester har selvsagt blitt avlyst, men vi har løst dette med mindre samlinger på avdelingen utendørs med gode klær og god avstand, sier Christina.

Hva ville ha vært konsekvensen om dere ikke var fysisk til stede på jobb?

– Det kunne oppstått uønskede hendelser på museet som ville hatt negative konsekvenser for gjenstandene våre. Om vi ikke fikk sjekket fellene jevnlig for insekter kunne vi også fått et større problem med insektangrep som i verste fall ville føre til stenging av utstillinger. Vår tilstedeværelse er også svært viktig for den generelle sikkerheten ved våre to museer, forklarer Soraya.

– Et museum kan virke statisk, men er langt fra noe man kan forlate i en pandemisituasjon, avslutter Christina.

Powered by Labrador CMS