SPESIALGLIMT
Norsk Ordbok - blyanttilskriftene
Norsk Ordboks første manuskript kalles grunnmanuskriptet. Her finner man kommentarer skrevet ned i margen med blyant. Nå blir disse blyanttilskriftene fra A – H gjort tilgjengelig digitalt.
Revisjonsprosjektet Norsk Ordbok a – h (NO-AH) ble i år tildelt 6,7 millioner kroner over statsbudsjettet. Prosjektet som startet opp i 2019, skal holde på fram til 2029.
«Det er 5,5 millionar meir enn dei 2,2 vi fekk i 2023, og det er nesten det vi søkte om. Det gir oss råd til å tilsette to redaktørar til, samt redaksjonsassistentar som kan arbeide med ting som digitalisering av grunnmanuskriptet og anna materialarbeid», forteller prosjektleder og hovedredaktør Gyri Smørdal Losnegaard.
Arbeid med transkribering og registrering av blyanttilskriftene i Grunnmanuskriptet er prioritert. Dette vil hjelpe ordbokredaktørene å få oversikt over hvor man finner igjen ord i eldre leksikografiske kilder, og se hvordan de har vært normert tidligere.
Norsk Ordbok – litt historikk
Norsk Ordbok er det store dokumentariske ordbokverket for nynorsk, samtidig som den er en unik kombinasjon av historisk ordbok og dialektordbok. Ordboken dekker både nytt og gammelt ordtilfang; ord som enten bare brukes i en bestemt dialekt, men også ord som ikke brukes lenger (se NO-AH).
Den første bevilgningen over statsbudsjettet fikk Norsk Ordbok i 1929, og driftsansvarlige på dette tidspunktet var Det Norske Samlaget. I tillegg til en liten stab ordbokredaktører, belaget man seg på et omfattende innsamlingsarbeid. Over 600 frivillige medarbeidere fra hele landet samlet inn dialektord og sendte inn tilfanget på kartoteksedler (Norsk Ordbok, Band 1, Det Norske Samlaget, 1966).
I 1972 ble Norsk
Ordbok overført til Leksikografisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Ordbokprosjektet
forble i Oslo frem til det ble overført til Universitetet i Bergen. Norsk
Ordbok var en av språk- og ordbokressursene som kom over fjellet med Språksamlingene i 2016.
Norsk Ordbok har hatt kontinuerlig drift siden oppstart, og arbeidet resulterte i et 12-binds ordboksverk over nynorsk skriftspråk og norske dialekter med over 333 173 oppslagsord. I dag eksisterer hele ordboksverket også digitalt, tilgjengelig for alle interesserte.
Den opprinnelige planen til Norsk Ordbok var å lage et grunnmanuskript der ordbøkene etter blant annet Ivar Aasen og Hans Ross, ble slått sammen med dialektord og ekserpter fra innsamlingene, samt aktuell litteratur. Til sammen 174 ordsamlinger fra perioden 1600 til 1900 er definert som eldre kildegrunnlag. Det er først og fremst disse eldste ordsamlingene og ordlistene som man finner informasjon om i blyanttilskriftene.
Blyanttilskrifter i grunnmanuskriptene
Med de nye bevilgningene, er målet for NO-AH at ordboken skal være tilgjengelig med nye moderne nettsider, og bedre og mer publikumsvennlige løsninger, samt sørge for at viktige kilder blir inkludert i den nye digitale utgaven av ordboken. Nå arbeides det med å transkribere og overføre blyanttilskriftene fra A - H i grunnmanuskriptet digitalt. Norsk Ordbok inneholder blant annet definisjoner og opplysninger om uttale, dialekttilhørighet, etymologi og eldre kilder. I blyanttilskriftene finner vi referanser til de eldre kildene.
Dagens digitale utgave av Norsk Ordbok inneholder koder for blant annet dialekttilhørighet, definisjoner og lignende. I tillegg er det også kodet for blyanttilskriftene. Det finnes allerede digitaliserte versjoner av disse fra I – Å. I begynnelsen av desember i år ble det imidlertid ansatt to redaksjonsassistenter for å tilgjengeliggjøre blyanttilskriftene for A – H.
«Det vi gjer er å føre inn alt som er lagt til i etterkant med blyant», forklarer redaksjonsassistent Vetle-Einar Nordgård Mikkelsen. «Desse merknadane kodar vi med i eit kodeformat i dokumentet. I tillegg legg vi til kodar som er relevante, til dømes kodar for heimfesting, definisjon, homografsnummer og liknande. I nokre tilfelle legg vi til heilt nye oppslagsord som er førte opp i margen.»
Videre viser redaksjonsassistene hvordan de arbeider med grunnmanuskriptet. «Vi bruker gode, gamle virkemidler som forstørrelsesglass og bokvogge i arbeidet ettersom manuskriptene er så gamle og skjøre,» sier Andreas Kollstrøm. Videre forteller han at de også kjører kvalitetskontroll ved å
kryssjekke med de oppførte kildene, og hvis de er usikre på noe så får de god støtte fra andre ordbokkyndige.
Dette er et møysommelig arbeid, men håpet er allikevel at de skal komme seg gjennom ord tilhørende bokstaven G ved årsskiftet. Da har de A – F igjen før arbeidet er ferdig.