SPESIALGLIMT

Foto: Jørgen Grinde (ubb-jg-k-0418).

Blindeskrift, boksing og musikk i Kairo

Av og til snubler man i et arkiv over objekter som vekker uvanlig interesse, uten at man forstår helt hvorfor.

Publisert Sist oppdatert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Denne lille samlingen kontaktkopier skiller seg tydelig ut fra resten av FN-samlingen av fotograf Jørgen Grinde, som jeg har skrevet om før. I stedet for soldater, båtvrak eller flyktninger, viser bildene her gutter og unge menn med en funksjonshemming i et fremmed land. De driver med forskjellige aktiviteter som sport, undervisning og praktisk arbeid på noe som ligner en skole eller en institusjon. Det er bemerkelsesverdig at det er ingen jenter og kvinner på disse bildene. Visuelt sett er kontaktkopiene fragmenterte og ødelagte. Det er klippet bort flere enkeltbilder, noe som trolig er spor etter redigeringsarbeid. Dette er med på å forsterke inntrykket av at bildene har vært brukt til noe, uten at vi vet hva.

Vi hadde i utgangspunktet lite informasjon om disse motivene, foruten at de lå midt i en samling fotografier som var tatt på en reise til Midtøsten 1956-57. To spor av informasjon hjelper oss videre: et bilde i FNs fotobibliotek, og en FN-rapport fra 1955.

Bildet i FN-biblioteket er et av de som er klippet ut fra kontaktkopien øverst, og har en billedtekst med litt informasjon. Det er tydelig at flere av de andre bildene er fra samme sted som nevnes i billedteksten, et rehabiliteringssenter for blinde i Kairo. De øvrige kontaktkopiene viser også utelukkende blinde gutter og unge menn, og deres aktiviteter. De ser ut til å være tatt i samme tidsrom og sted, men jeg finner ikke belegg for å påstå at alle bildene er fra samme rehabiliteringssenter. Jeg nøyer meg med at de er tatt våren 1957 i Kairo i forbindelse med arbeidet for å forbedre livsvilkårene for, og arbeidet med blinde i Egypt, og at de kan være fra samme rehabiliteringssenter.

Bilde 1 av 2, naviger med pilene: To menn spiller domino på en takterrasse, trolig i byen Kairo. Foto: Jørgen Grinde (utsnitt av ubb-jg-k-0426). Billedsamlingen, UiB.
Bilde 2 av 2, naviger med pilene:På samme takterrasse var det produksjon av kunsthåndverk. Foto: Jørgen Grinde (utsnitt av ubb-jg-k-0425). Billedsamlingen, UiB.

Ytterligere informasjon finnes i ovennevnte FN-rapport. Det fantes nesten 75.000 blinde i Egypt på den tiden, og arbeidet for denne gruppen skulle forbedres. FNs TAA (Technical Assistance Administration) sendte en ekspert til Egypt i 1953, som i samarbeid med den egyptiske regjeringen skulle stå for opprettelsen av «Demonstration Centre for the Rehabilitation and Training of the Blind», som det ble kalt. Hans rapport er en verdifull kilde til planer for arbeidet, samt at den gir innblikk i den tidens forståelse for denne typen arbeid.

Man tok utgangspunkt i behovene for denne relativt store gruppen personer med en funksjonsnedsettelse, og hvordan deres livsvilkår kunne forbedres. Skolens oppgave var å forbedre utdanningen, og gi større muligheter for å delta i arbeidslivet. Både lærere og elever skulle utdannes på stedet. Denne skolen skulle også være del av et hjemmeskole-opplegg, slik at mer landlige områder i Egypt kunne få hjelp. I tillegg skulle skolen også være en modell for tilsvarende rehabiliteringssentre i Midtøsten, og man skulle ta imot personell for utdanning til slike, i tillegg til å tilby noen plasser for elever fra andre land. Man håpet også fra FNs side at den egyptiske regjeringen ville ta med råd til å oppdatere lovgivningen for blinde i Egypt.

Bilde 1 av 4, naviger med pilene: To blinde gutter i leseundervisning. Utdanning var viktig for at blinde og synshemmede i Egypt skulle bli integrert i samfunnet. I dag har FNs bærekraftsmål 4 et delmål som bl.a. skal etablere og oppgradere utdanningstilbud som ivaretar hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne innen 2030. Foto: Jørgen Grinde (utsnitt av ubb-jg-k-0420). Billedsamlingen, UiB.
Bilde 2 av 4, naviger med pilene: To menn jobber med blindeskriften Braille. En viktig oppgave for «Demonstration Centre for the Rehabilitation and Training of the Blind» var å produsere tekstbøker i arabisk Braille. Blindeskrift er et godt verktøy for å redusere ulikhet, og er derfor viktig for FNs bærekraftsmål 10 for mindre ulikhet. Foto: Jørgen Grinde (utsnitt av ubb-jg-k-0417). Billedsamlingen, UiB.
Bilde 3 av 4, naviger med pilene: En blind, ung mann føler arbeidet med et teppe e.l. med hendene. Arbeidspraksis og utvikling av ferdigheter var en annen vesentlig del av oppdraget med å forbedre livsvilkårene og verdighet for blinde i Egypt. Foto: Jørgen Grinde (utsnitt av ubb-jg-k-0424). Billedsamlingen, UiB.
Bilde 4 av 4, naviger med pilene: I tillegg til elever ble det også utdannet lærere ved «Demonstration Centre for the Rehabilitation and Training of the Blind» i Zeitoun, Kairo. Foto: Jørgen Grinde (utsnitt av ubb-jg-k-0423). Billedsamlingen, UiB.

Prinsippene, og grunnlaget for skolen, at blinde barn skulle gis større muligheter og rettigheter til utdannelse og deltagelse i samfunnet, er i godt samsvar med dagens bærekraftsmål om at ingen skal utelates. For blinde og synshemmede gjelder spesielt blindeskriften Braille og utdanning som hjelpemidler til å motvirke ulikhet. Dette er forankret i menneskerettighetene som ble vedtatt i FNs generalforsamling 10.desember 1948.

Jeg tror at min undring, som er utgangspunkt for denne lille artikkelen, er et sammensatt fenomen, næret av de forskjellige bestanddelene som man kan finne i bildene: en fremmed kultur, et annerledes liv, blant andre. Men bildenes mystikk har ikke forsvunnet av mer kunnskap om innholdet. Den har snarere flyttet seg til nye spørsmål om alt det vi ikke kan vite om bildene, som «Hvordan hørtes musikken ut?» eller «Hvordan ble ditt liv?»

Bilde 1 av 4, naviger med pilene: Det har tradisjonelt vært flere yrker og beskjeftigelser for blinde i Egypt. Musikk var en mulighet, i tillegg til resitasjon av Koranen i muslimske hjem, eller chanting av liturgien i den koptiske kirken. Foto: Jørgen Grinde (utsnitt av ubb-jg-k-0426). Billedsamlingen, UiB.
Bilde 2 av 4, naviger med pilene: En av utfordringene var markedsføring og salg av produkter produsert av blinde – dette skulle gjøres gjennom et allerede eksisterende nettverk av statlige og private butikker og kontakter. Foto: Jørgen Grinde (utsnitt av ubb-jg-k-0425). Billedsamlingen, UiB.
Bilde 3 av 4, naviger med pilene: En blind gutt slår på en boksesekk. Han var en av relativt få som fikk fast plass ved denne skolen for blinde gutter i Kairo. Andre gutter, i tillegg til jenter, kunne få undervisningstilbud gjennom et hjemmeskole-program. Foto: Jørgen Grinde (utsnitt av ubb-jg-k-0419). Billedsamlingen, UiB.
Bilde 4 av 4, naviger med pilene: Foto: Jørgen Grinde (ubb-jg-k-0426). Billedsamlingen, UiB.

De øvrige kontaktkopiene av blinde i Kairo finnes her

Kilder:

Magill, A. N., United Nations. Technical Assistance Administration. (1955). Demonstration Centre for the Rehabilitation and Training of the Blind: prepared for the Government of Egypt. New York: United Nations Technical Assistance Programme. Lastet ned herfra

FNs bærekraftsmål

FN-dager/Verdens blindeskriftdag

Powered by Labrador CMS