Bandgrind - til glede og nytte

A1_Bandgrind

Bandgrind, bandstol, rokkeveng, bandvev, bandskei, brekke, vevgrinn, grindvev, bandvev, grenn, vøvgrenn, hosebandskei, sokkebandsgrind. Dette er noen betegnelser på redskapet som ble brukt til å veve bånd på.

Disse betegnelsene er funnet i materialet til A-listene (1936 – 1970) som er en beskjeden serie av arkivmateriale, som ble oppbevart hos Norsk målførearkiv (se faktaboks).

A-listene er innsendte svar basert på spørreskjema som ble sendt ut til Norsk Ordboks frivillige medarbeidere over hele landet, samt innsamlinger fra Norsk Etnologisk Gransking. Materialet i A1_Bandgrind, kommer fra alle fylkene våre, foruten Finnmark. Dette var det første returnerte materialet i denne serien, derav A1.

Båndene som ble vevd på en slik liten grindvev, ble brukt til mye forskjellig. I dette materialet forteller imidlertid kildene at de i særlig grad ble brukt for å holde strømper, bukser og skjørtene på plass. Eller man vevde lange smale bånd som ble flettet inn i håret og bundet sammen. En informant fra Aal i Burskerud forteller at «Haarbandi var umlag 4 mtr lang og 1 cm breid og kvinnfolki fletta haaret i bandet og sette det upp i ein rund ring i nakken». (1946) 

Allemannssyssel

Båndene ble laget av alle, barn så vel som voksne. Det var regnet som en enkel syssel og holde på med. Kilder fra både Hedmark og Rogaland fylke forteller at det var ikke en gang nødvendig med en vev, man kunne rett og slett veve enkle bånd bare med hendene. Fra Nærbø forteller en informant at «Hosebånd vart tidast (ofte) bregda med hand, endå dette gjekk mykje seinare enn med skei.» (Nærbø, 1948)

Selv om mange lagde bånd med hendene, var det vanligste å benytte seg av grindveven. Grindvever hadde man gjerne flere av på gården, og ut fra materialet kan man se at dette var noe man gjerne holdt på med inn i mellom alt annet arbeid. Et eksempel fra Oppland forteller at før i tiden «hadde budeien på sætrom væven med se mes dom gjette kuen (kuun). Døm festa da væven millom tu bjørker å vov.» (Vestre Gausdal, 1947)

Hvordan man brukte veven, var relativt likt. Dette var ingen heksekunst, og den eneste utfordringen var hvor mange farger båndet skulle ha og hvilken garntype man skulle veve båndet i:

«Når ein so skulde veva, hadde ein varptråden vekslande millam 2 og 2 spiler, og i holi i spilerne. Når alle varptrådarne trædde gjennom skeii, vart dei bunta saman og fastknytte i ein stol, spikar eller anna. På framsida av skeii (nærast toppen) samla ein varptrådarne i vinstre handi og strama dei med den. Med høgre tok ein skeii og skuva henne ned eit stykke. Dermed laut alle tråderne i holi fylkja med nedover, medan trådarne millam spilerne glaid eit stykke uppyver, varpet laga skil til å bræda veftnysta igjennom. Med fingren førde ein so vefttråden inn åt bandet og klemde han fast på plass. Lyfta ein so skeii upp, vært det atter lage skil for veften, og soleis heldt dei på upp og ned med skeii, til bandet var langt nok.» (Nærbø, 1937)

Dette var med andre ord et enkelt redskap som alle kunne mestre, og som var en nødvendighet i dagliglivet på linje med strikkepinner og heklenål. I motsetning til disse håndarbeidredskapene, var grindveven ofte forseggjort med utskjæringer og hadde ofte monogrammet til eieren. Fra Sunnylven på Sunnmøre fortelles det at veven også ble gitt som gave, og da gjerne i kombinasjon med en liten frierferd:

«Før var det so, at gutane, for aa syne kor dugande dei var, arbeidde slike og gav – visstnok ofte som invitt – ti grind te ei gjente og guten fekk so att eit hosebandpar.» (Sunnylven 1937)

I dag er det begrenset med nytteverdi i slike bånd, og blir mest brukt som tilbehør og pynt på bunaden. Som regel får man kjøpt maskinvevde bånd, men det er fortsatt noen som vever sine egne.

Det er rart å tenke på at et redskap og en kunnskap som var så nødvendig for folk for bare hundre år siden, kan gå så fort i glemmeboken. På den andre siden, hva skal man med strømpebånd når sokken ikke lenger legger seg som et trekkspill rundt leggen til enhver tid?

 ______________________

Hvis du har lyst til å ta en titt i A-listene, så sjekk ut listen i Arkivportalen:

https://arkivportalen.no/entity/no-SPR_arkiv000000010557?ins=SPR

eller kontakt oss, så kan vi hjelpe deg. Materialet er lesesalslån.