Han som talte ut

Arne Heli ble født i 1924 og kom fra forholdsvis fattige kår. Som ung voksen, under okkupasjonstiden, oppdaget Heli at an ble tiltrukket av menn, ikke kvinner, men giftet seg likevel med en kvinne i slutten av 1940-årene. Av ekteskapet ble det en sønn, Arne Birger Heli, som, etter skilsmisse få år senere, stort sett vokste opp hos besteforeldrene. Rundt 1950 ble Arne Heli sammen med pianist og musikkviter Øivind Eckhoff. Begge engasjerte seg sterkt i oppstartsfasen til den første homoorganisasjonen i Norge, DNF-48, den såkalte pionertiden.

Fra 1955 til 1957 skrev Eckhoff, med hjelp av Heli, boken "Vi som føler annerledes". I denne tiden bodde kjæresteparet sammen og hadde delt økonomi, støttet av Arne Helis jobb innen shipping. Responsen i form av brev som bokskaperne fikk fra lesere var enorm. Eckhoff stilte sammen disse brevene til en brevsamling som et manus. Bokmanuset fikk tittelen «De tause taler ut», men ble dessverre aldri publisert. Manuset inneholder et enestående innblikk i homoseksuelles erfaringer på midten av 1900-tallet. Til nå er denne kilden ikke brukt til forsking. I Arne-Heli-arkivet har vi to kopier.

Årsskiftet 1963/1964 ble Heli internt anklaget for å underslå penger i DNF-48. Det har senere vært omdiskutert om dette var en rettferdig anklage, men han meldte seg ut av foreningen.

Å tale ut

I 1965 fortalte Arne Heli som den første i hele Norge, offentlig om hvordan han opplevde å være homoseksuell. Det gjorde han ved Det norske studentersamfund i Oslo.

Les mer om møtet i denne artikkelen på Skeivopedia med lenke til lydopptak av Arne Helis tale i Studentersamfundet digitalisert av Arkivverket.

Et år senere skilte Eckhoff og Helis veier. Heli studerte, ble sosionom og jobbet i kriminalomsorgen til han pensjonerte seg tidlig på 1990-tallet. Heli døde i 2006.

Arkivet

Arkivet består av to avleveringer, begge tatt imot fra sønnen, Arne Birger Heli. Den første, fra 2017, består av manuset «De tause taler ut» av Eckhoffs pseudonym Finn Grodal, og en konvolutt med 21 fotografier. Den andre ble gitt til Skeivt arkiv i 2020 og inneholder en rekke usorterte fotografier, en videokassett, korrespondanse, presseklipp og diverse dokumenter fra kvitteringer til notater.

Den følgende oversikten er å se på med forsiktighet siden ordningen av arkivet enda er i full gang.

Alt i alt teller Arne-Heli-arkivet rundt 500 dokumenter. Et dokument er den minste arkivenheten og kan inneholde flere ark som tydelig hører sammen. For eksempel er manuset på over 150 sider, mens avisutklippene kan være på 1 side.

Tidsmessig begynner arkivet i 1950 og går til 2008. I grafen under blir det tydeliggjort at arkivets hovedfokus ligger mellom 2000 og 2006.

Skeivt arkiv har også annet materiale som berører Arne Helis virke i Det norske forbundet av 1948, blant annet personarkivene til Dermot Mack og Kim Friele.

Bortsett fra 55 fotografier og en videokassett er det papirdokumenter som dominerer samlingen. Disse er kategoriserbar i korrespondanse, Helis egne tekster, presseklipp og diverse. I bilde 2 kan man se fordelingen.

Unike funn

Arne Helis arkiv er en spennende og viktig tilvekst til Skeivt arkiv. Det er en del unike dokumenter å finne rundt personen Arne Heli, spesielt interessant er de rundt 30 tekstene hvor Arne Heli beskriver egne synspunkter om forskjellige emner. Interessene til Heli strekte seg fra forholdet mellom Kim Friele og DNF-48 over de skeive dagene i Oslo til nyheter rundt hendelser i det skeive miljøet.

I tillegg er korrespondansen, som stort sett består av e-poster, enestående. Det og mer gir et godt og fundert innblikk i Arne Helis siste livsperiode.