Til minne om Rune Kyrkjebø (1968-2023)

Spesialglimt-artiklene pleier å være dedikert til gjenstander fra samlingene våre. Dagens gjenstand er det siste middelalderfragmentet som ble føyd til Manuskript- og librarsamlingen, ubb-ms-1550-8: Et enkeltblad på pergament av et missale fra første halvdel av 1100-tallet med opprinnelse fra Sydtyskland eller Østerrike.

Det finnes alltid flere årsaker for å skrive om manuskripter fra middelalderen og spesielt i 2024 som er et dobbelt jubileumsår for to av de viktigste hendelsene som fant sted i løpet av den norske middelalderen - nemlig 1000-årsjubileet for innføringen av kristenretten og 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes Landslov.

Men dette manuskriptfragmentet har ikke noe å gjøre med Landsloven og presenteres heller ikke på grunn av sin litterære og historiske verdi. Dette fragmentet er utgangspunktet for dagens spesialglimt fordi det ble donert til Universitetsbiblioteket i Bergen av vår kollega Rune Kyrkjebø som gikk bort den 22. desember, bare 55 år gammel ...

Rune Kyrkjebø var en av disse spesielle personene som var et forbilde på arbeidsstedet. På biblioteket representerte hans rolige og ydmyke karakter, hans dyktighet og strukturerte arbeidsmåte, den ideelle medarbeideren.

Nå er vårt bibliotek et universitetsbibliotek og dermed er den akademiske profilen av virksomheten vår viktig og identitetsbærende. Rune Kyrkjebø var ikke en hvilken som helst bibliotekar: han var også en forsker som hadde en stor interesse og nysgjerrighet for sine fagfelt - teologi, norrøn filologi, språk og middelalderen.

Hans filologiske bakgrunn og hans interesse for dialekter gjorte ham til den beste kandidaten til å jobbe med Språksamlingane. Han var egentlig den eneste personen som har vært delaktig i alle fasene av dette eventyret for UiB og UBB: fra flyttingen av samlingene fra Oslo i 2016 til … ja … hans bortgang i desember …

I løpet av årene utvidet Rune interessefeltene sine og ble flytende i andre «språk» enn norsk også: først, det digitale, som han brukte på sitt daglige arbeidssted som leder for Clarino+ prosjektet; og selvsagt, den musikalske, som han aktiviserte i prosjektet om Nytt norsk salmeleksikon som han fullførte i samarbeid med Stig Wernø Holter, Vigdis Berland Øystese og David Scott Hamnes.

Det var da Nytt norsk salmeleksikon ble lansert at jeg hadde æren av å skrive en artikkel i spesialglimt-serien sammen med Rune.

Jeg har ikke noe spesiell kunnskap om salmodi og hymner, men jeg hadde merket at det i Manuskript- og librarsamlingen finnes flere manuskripter med hymnologisk innhold. Så, jeg foreslo til Rune at vi skulle skrive noe sammen om både Nytt norsk salmeleksikon og disse «hymnologiske apokryfene» ved Spesialsamlingene. 

Rune var ikke ukjent med disse manuskriptene. Han var leder for Manuskript- og librarsamlingen mellom 2002 og 2008, så leder for Spesialsamlingene mellom 2008-2012.

Det var i denne rollen at jeg traff Rune da jeg flyttet til Norge i 2008. Egentlig var han den første personen ved UiB som ønsket meg velkommen til institusjonen som skulle bli min profesjonelle base. Det må ha brakt lykke, siden Rune var en meget gjestfri person.

Årsaken at jeg kom til ham og Manuskript- og librarsamlingen var Runes relasjon til to av de viktigste Sudan-forskere i Bergen, Richard Holton Pierce og Tomas Hägg, sikkert takket være felles interesse for filologifaget. Pierce og Hägg var sammen med Tormod Eide (også filologiprofessor ved UiB) og Laszlo Török (historieprofessor fra Ungarn) redaktører for Fontes Historiae Nubiorum, det mest brukte corpuset av kilder for antikkens Sudan, redigert og publisert i sin helhet i Bergen. Og selvsagt med hele arkivet forvaltet av Manuskript- og librarsamlingen siden Runes tid som leder.

I den samme epoken fikk også den norrøne samlingen en sentral plass i virksomheten ved Manuskript- og librarsamlingen. Det gjaldt både organisering av fotografier av manuskripter fra alle de store nordiske bibliotekene, og ulike aktiviteter som munnet ut i blant annet mange digitale løsninger for studier av norrøn filologi. Rune var delaktig i Menota-prosjektet og hans engasjement med Clarino+ var en forlengelse av Rune sitt livsmål: å gjøre primærkilder tilgjengelige for forskning.

Rune har jobbet med mange interessante oppgaver gjennom sine 27 år på Universitetsbiblioteket og jobbet nå på Digital utvikling ved Seksjon for utdannings- og forskningsstøtte. Men, han hadde alltid et hjerte for Spesialsamlingene, og støttet både Språksamlingane og Manuskript- og librarsamlingen på mange ulike vis. Ofte kom han på kontoret mitt og vi diskuterte ulike spennende aspekter av vår felles interesse for middelalderen; måten vi kunne aktivisere forskjellige gjenstander i undervisnings- og forskningsprosjekter; eller potensialet som fantes i et eller annet arkiv som kunne bli del av samlingene.

Ett av disse arkivene klarte vi å innlemme i våre samlinger: Martinsens radioarkiv med unik data om amatørradioaktivitet fra de siste femti årene. Martinsen var én av Runes mange venner. En av Runes interesser var nemlig amatørradio, og det sies at det var det siste som han drev med da han gikk fra oss i desember.

Rune vil bli savnet på Universitetsbiblioteket, og UBB vil aldri bli det samme uten ham. Vi er alle mentalt tilstede på Kyrkjebø i Høyanger i dag kl 12:00 når Rune begraves på sitt hjemsted. Og vi ville synge med full stemme for å ære vår venn.

Middelalder fragmentet Rune donerte til Manuskript- og librarsamlingen inneholdt en hymne (til den femte søndag etter påske). Vi rakk aldri å spille inn denne hymnen for å kunne synge den for Rune i dag.

Derfor avslutter jeg dette spesialglimtet med en annen hymne, sunget av Alf Tore Hommedal på Voss. Stig Wernø Holter spiller orgel. Det hele var koordinert av undertegnede og Rune Kyrkjebø.

Hvil i fred, «sjefen» ...