Da bokutlånet skjedde i kirken

En bibliofil prest

Schønfeldt fant seg vel til rette i Bergen. De første årene han virket i Mariakirken, hadde den unge presten en god venn i biskop Erik Pontoppidan. Begge var de glade i boklig kunnskap, og begge var også skribenter – Schønfeldt oversatte blant annet biskopens hyrdebrev til tysk.

Den ugifte Schønfeldt tjente godt til livets opphold, for tyskerne på Bryggen lønnet presten sin relativt bra. Schønfeldt kunne derfor bruke mye av inntektene sine til å kjøpe bøker. Noen bøker bestilte han antagelig fra utlandet, mens andre ble kjøpt opp på bokauksjoner rundt om i Bergen. Schønfeldt satt derfor til slutt på en boksamling med flere tusen bind.

Mariakirkens bibliotek tar form

Det var ikke uvanlig at kirkene satt med boksamlinger. Allerede i 1317 nevnes det nemlig at det fantes en boksamling i Mariakirken. Også i 1816 ble det rapportert at kirken eide både «grundebøker» og bibler.

Et utlånsbibliotek for allmuen var imidlertid noe nytt. Det er uvisst hvordan Schønfeldt kom på å starte et bibliotek. Kanskje ønsket han å dele bokgleden sin med menigheten. I 1766 donerte Schønfeldt i hvert fall 400 bøker fra sin private samling til kirken. Senere donerte han henholdsvis 200 og 100 riksdaler til videre bok- og tidsskriftsinnkjøp.

Men bøkene hadde ikke noe sted å være. Men her fikk Schønfeldt en venn i nøden, nemlig Hinrich Nordmann som ble ansatt som kirkeverge i Mariakirken i 1767. Nordmann bekostet nemlig selv oppsettelsen av et sakristi på kirkens sørside, et påbygg som også skulle fungere som bibliotek. Rommet ble utstyrt med både stoler og bord, og i 1778 ble endelig boksamlingen tilgjengelig for publikum.

Et bibliotek med restriksjoner

Selv om Schønfeldt kalte biblioteket ved Mariakirken for «offentlig», var dette en sannhet med modifikasjoner.

I starten var biblioteket kun åpent mellom 10 og 12 hver mandag, og bøkene var bare til hjemlån for de som hadde bidratt med penger og/eller bøker til samlingens oppbygging. Senere ble det imidlertid bestemt at alle som betalte 1 ½ riksdaler i kontingent kunne få låne med seg bøker hjem.

Biblioteket må ha vært populært, for antallet bøker i den økte ganske raskt.

En bokkatalog trykket i 1783 viser at samlingen allerede da inneholdt rundt 1700 skrifter. I 1819 var det 1931 bøker i samlingen. Deretter stagnerte tilveksten.

Bøkene i samlingen – topptung teologi

I et innlegg i avisen Bergens Stiftstidende ble det i 1818 klaget over at det ikke var noen som brukte biblioteket i Mariakirken – de eneste som brukte den var «Møl og Bogorm». Et motsvar kommenterte at visst ble boksamlingen brukt, men at innholdet i den ikke var for alle.

Hva var da innholdet? Ifølge katalogen trykket i 1783, var 40% av samlingen teologisk/religiøs litteratur. Svært mange av disse bøkene var trykket på 1600-tallet, og mange var skrevet av tysk-protestantiske teologer. Et par av bøkene var dessuten trykket på 1500-tallet, så som Ecclesiastia historia, et kirkehistorisk flerbindsverk trykket i Basel i 1560, og en tysk bibel trykket i 1584. Samlingen inneholdt også mye referanselitteratur, samt vitenskapelige tidsskrifter.

Bøker til forlystelse

Men samlingen var også til forlystelse – i alle fall dersom man kunne tysk. Som vanlig på denne tiden inneholdt boksamlingen for eksempel mye reiselitteratur. Denne dekket store deler av verden, så som Europa, Amerika og Asia, og var vakkert dekorert. En av de største og flotteste var Jean Baptiste Taverniers reise til India og Tyrkia, trykket i 1631.

Det var også et par romaner i samlingen. Blant annet kunne en låntaker lese Samuel Richardsons Pamela, fortellingen om hushjelpen som motsatte seg sin husfars stadige forsøk på forførelse. Også Jeanne-Marie Leprince de Beaumonts oppbyggelige Magazin für Kinder var mulig å låne i Mariakirken. Det samme var enkelte bøker om medisin, naturhistorie og astronomi.

Bibliotekets skjebne

Schønfeldts bibliotek forble ikke i Mariakirken. Kanskje var ikke kirken interessert i å drifte et bibliotek. I 1876 ble det i alle fall bestemt at boksamlingen skulle gå til det nyåpnede Bergen Offentlige Bibliotek. Da dette etter hvert fikk plassmangel, ble den eldste delen av biblioteket overført til Universitetsbiblioteket, hvor det fortsatt står i dag.

Kilder:

Espelid, Knut. 1972. «Pastor Schønfeldt og kirkeverge Nordmann. Mariakirken i en overgangstid 1752-1782». Førde: Øens Prenteverk.

Sagen L. og H. Foss. 1824. Bergens Beskrivelse. Bergen: Chr. Dahl.

Katalog over Mariakirkens Afdeling i Bergens offentlige Bibliotek. Bergen 1891. Kopi, UBB.

Ms183. Dokumenter og Regnskaber vedk. St. Mariæ Kirkes Bibliothek (Bergen i Tiden ca. 1780-90). Fol. UBB.