YTRING
Oppklaring om lektorsenterprosessen
Astrid Tolo og Kariane Gärtner Westrheim fra Institutt for pedagogikk skriver i et ferskt innlegg i På Høyden at «Vi legger merke til at Samdal hevder at styringsgruppen har bestemt oppretting av ‘lektorsenteret’. Men vi har ikke registrert noe vedtak om dette». Dette er en ytring som kan skape unødig forvirring.
Dekan ved det humanistiske fakultet, leder for styringsgruppen for lektorutdanningen
! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.
Styringsgruppen for lektorutdanningen har gjort flere vedtak som helt tydelig tar til orde for opprettelsen av et lektorsenter utenfor fakultetsstrukturen. Første gang dette skjedde, var da man vedtok den såkalte «Flaskehalsrapporten». Øverst på tiltakslisten i denne rapporten var: «Oppretting av et faglig-administrativt lektorsenter uten spesifikk fakultetstilknytning». Bak denne rapporten sto en samstemt arbeidsgruppe der også Iped var representert, og rapporten ble enstemmig vedtatt i Styringsgruppen (12/9 2018) med ordlyden: «Styringsgruppen for lektorutdanningen slutter seg til rapporten med de endringene som framkom i møtet, og anbefaler Utdanningsutvalget å slutte seg til forslagene i rapporten, og å anbefale det samme overfor Universitetsstyret.». Allerede for over to år siden, da Psykologisk fakultet hadde ledervervet, har altså en enstemmig styringsgruppe vedtatt å foreslå et slikt senter (og flere andre tiltak) for universitetsstyret. At saken ikke kom videre allerede da, skyldes nok i hovedsak at det var ulike meninger om en slik løsning ved UiB sentralt. Nylig, i møte 20/11 2020, har Styringsgruppen igjen gjort et enstemmig vedtak om mandatet for et slikt lektorsenter. Dette skjedde etter en høringsrunde der de aller fleste miljøer var positive til denne ideen, men der Iped alene uttrykte sterk opposisjon mot et slikt senter. Ideen har også vært drøftet og forankret i fagmiljøene gjennom så vel seminarer som allmøte.
Det ligger imidlertid ikke i styringsgruppens mandat eller makt å opprette et slikt senter. Vedtakene må snarere ses innenfor rammen av første kulepunkt i gruppens mandat: «å ta initiativ til strategisk utvikling av lektorutdanningen ved UiB». Det er UiB, i siste instans Universitetsstyret, som eventuelt må implementere dette initiativet tatt av en enstemmig styringsgruppe bestående av studentrepresentanter og dekanene fra Psykologisk fakultet, Det humanistiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. En prosess for slik oppfølging er i gang i en arbeidsgruppe med viserektor, visedekaner og studentrepresentanter. Krefter ved Iped har kanskje en annen agenda, og det er selvsagt en ærlig sak, men initiativet fra en samlet styringsgruppe er enstemmig og utvilsomt, også etter at Ipeds mening er hørt gjennom høringsprosess.
La meg til slutt si at styringsgruppen er fullt klar over problemene ved Lektorutdanningen, men at det er lite formålstjenlig å svartmale situasjonen. Organisatoriske utfordringer er man ikke alene om ved UiB; de finnes, i ulik grad, ved alle institusjoner der man har en matriseorganisert lektorutdanning. Det er heldigvis også positive trekk ved UiBs lektorutdanning, og det finnes ikke en fasit på hvordan en slik utdanning best organiseres. Dragkampen mellom fagmiljøer er, som Tolo og Westrheim også gir uttrykk for, et problem for gjennomføringen av nødvendige grep. Deres utspill bidrar dessverre ikke til å dempe slike motsetninger. Noe av det mest positive ved reformprosessen er at man har klart å komme noe forbi denne interessekampen og møysommelig har oppnådd en betydelig grad av enighet om en bedre struktur på lektorutdanningen. En struktur som legger til rette for samarbeid på tvers av enheter og fagmiljøer. I denne prosessen er det mange og sterke meninger, og alle disse skal bli hørt, men vi kommer ingen vei før de endeløse omkampene erstattes med kompromissvilje og konstruktivitet fra alle involverte.
