Samdals «medisin» for lektorutdannigen

Lektorutdanningen ved UiB har nesten 800 studenter. Samdal har hatt lektorutdanningen som et av sine ansvarsområder i snart åtte år. På kandidatpresentasjonen i forbindelse med rektorvalget, sendt den 19. februar, fikk kandidatene spørsmål om hva de vil gjøre med at lektorstudentene er svært misfornøyde med utdanningen? Samdal svarte med å si noe om et «større reformeringsarbeid» som pågår.

Samme budskap gjentas på valgmøte på Det psykologiske fakultet den 10. mars. Samdal sier det er besluttet å opprette et «lektorsenter» som skal ha noen få ansatte som skal koordinere utdanningen, ledet til daglig av en fagdirektør. Over dette senteret skal det være en styringsgruppe bestående av dekaner. Denne styringsgruppen har til opplysning eksistert i flere år, så dette er ikke en del av reformen. Viserektor for utdanning skal, som nå, fungere som øverste leder og passe på at det ikke blir konflikter mellom de involverte fakultetene. Dette er altså organisasjonsstrukturen i den mest komplekse profesjonsutdanningen UiB har.

Problemene i lektorutdanningen ved UiB har en lang historie. I 16 år har utdanningen slitt med alt fra daglig drift til gjennomstrømning og utvikling av studieprogram. I sak etter sak ser vi at ansvaret for utdanningen som helhet blir pulverisert i og med at det er delt mellom fire fakultet som tidvis har sterke interessemotsetninger. Ansatte har brukt uendelig med arbeidstimer for å få utdanningen til å henge i hop. Studentene rapporterer om en fragmentert og nedprioritert utdanning, for stor arbeidsmengde under praksis, kollisjoner i undervisning mellom emner, og kollisjoner mellom praksis og undervisning i fagemner.

Kunnskap og erfaring tilsier at lektorutdanningen, som alle andre profesjonsutdanninger, må ledes og koordineres av et solid, samlet fagmiljø. Studentene gir uttrykk for at de ønsker å oppleve at de er del av en levende og forskningsbasert lektorutdanning. Vi ønsker det samme. Det innebærer også å samarbeide med kollegaer på tvers av fag, og med studenter og praksisskoler i tråd med nasjonale forskrifter. Alt dette er krevende å få til hvis vi opplever å stå i en vedvarende intern dragkamp.

Når Samdal så påberoper seg å stå for en «reform» som skal ordne de ganske alvorlige problemene vi står i, så synes vi det må kommenteres.

For det første – ved å bruke ordet reform skapes det forventninger om en reell endring. Vi er imidlertid redd for at oppretting av et «lektorsenter», slik dette er skissert, heller vil bli en sementering av den nåværende, problemfylte situasjonen.

For det andre – vi opplever at faglige råd, altså råd informert av forskningsbasert kunnskap om hva som kreves for å drive lærerutdanning i 2021, har blitt overkjørt i saksgangen, noe vi også har uttrykt bekymring for.

Vi legger merke til at Samdal hevder at styringsgruppen har bestemt oppretting av «lektorsenteret». Men vi har ikke registrert noe vedtak om dette. Her taler innkallinger og referat fra styringsgruppens møter for seg selv. Det vi registrerer er imidlertid en prosess der en systematisk og stille har valgt bort alle problematiserende innspill og andre alternative løsninger. Og når all motstand er røyket ut på denne måten, så kaller en det en beslutning.

Lektorutdanningen er et av de store samfunnsoppdragene til UiB og det er en viktig utdanning for de fleste fakultetene. Vi ønsker oss et rektorat som tar innover seg det ansvaret de har for lektorstudentene.

Astrid Tolo
Instituttleder
Institutt for pedagogikk, UiB

Kariane Gärtner Westrheim
Stedfortredende leder
Institutt for pedagogikk, UiB