Sudan

Historien om samarbeidet mellom UiB og UiK begynner i 1963 da professor i sosialantropologi, Fredrik Barth, dro på feltarbeid i Darfur (i det vestlige Sudan). Sammen med Barth dro hans student Gunnar Haaland og etter hvert Gunnars kone, arkeolog Randi Haaland. Disse første Sudanforskerne fra UiB arbeidet både i felten i Darfur og på Universitet i Khartoum som var den faglige basen for prosjektene deres.

På hovedstadens universitet traff Gunnar og Randi Haaland to andre forskere: egyptologen Richard Holton Pierce og historikeren Rex Sean O’Fahey, som uavhengig av hverandre hadde funnet deres fagområde i Nubia og Sudan og i disse årene jobbet i Khartoum. Etter hvert ble denne gruppen av kollegaer og venner samlet i Bergen og alle begynte innen sitt fagområde å produsere strålende akademiske arbeider, å etablere forskningsmiljøer for fremtiden for studentene deres, og å forsterke kontakten med Sudan.

I dag er det mye som har endret seg i fagmiljøet etter at epoken startet på 60-tallet: i 2019 gikk både O’Fahey og Pierce bort. Randi og Gunnar, samt hele den fantastiske «Bergen School» av sosialantropologer som jobbet med Sudan er emeriti - og det er ikke blitt videreført noen faste stillinger med fokus på Sudan på hverken Humaniora eller Samfunnsvitenskap, hvor disse forfedrene av Sudan Studies i Bergen hadde deres faglige tilhørighet.

Allikevel er det noen faglige prosjekter som nå er startet opp på nytt, og faglige samarbeid som opprettholdes; Gidske Andersen og Knut Krzywinski (tidligere sammen med Pierce) skal fortsette forskningen på den fysiske geografien i den østlige ørkenen mellom Egypt og Sudan, mange studenter fra Sudan studerer fortsatt på UiB, særlig på ulike disipliner innen medisin; og som nevnt forvalter Universitetsbiblioteket en enorm samling av Sudanarkivalia, først og fremst kopier av manuskripter på arabisk fra Darfur, Nilen, Øst-Sudan m.m., kopier som i mange tilfeller er det eneste som er igjen etter at originalen er gått tapt.

Det er noen av disse manuskriptene som har vært i fokus i doktoravhandlingen til Endre Stiansen, Norges ambassadør til Sudan, en mann som de fleste nordmenn har hørt om i det siste siden han fant seg midt i krisen av konflikten som nå rammer Sudan og særlig hovedstaten Khartoum.

Det er faktisk første gang i Sudans nyere historie at Khartoum er episenter for krigføring på denne måten. Krig er dessverre ikke noe nytt i Sudan, som nesten konstant har hatt en væpnet konflikt pågående i sitt store territorium. Her i nord har vi tidligere hørt mye om den sivile krigen som etter mer enn et halvt århundre førte til uavhengighet til Sør-Sudan; mye har vi også hørt om Darfur og folkemordet der. Men det som har skjedd de siste to ukene var ukjent.

«Ukjent» er et begrep som er basert på det som man kan kalle historisk hukommelse. Og vi danner denne hukommelsen ved å samle, organisere, studere og publisere arkivene som finnes – de skriftlige og billedlige kildene av vår felles fortid, av vår historie. Norges ambassadør til Sudan vet godt betydningen av slike utsagn, og det var sikkert derfor han så varmt ville støtte et nytt forskningsprosjekt i samarbeid mellom Bergen og Sudan.

Stiansen var også kjent med situasjonen på UiB, nemlig at det meste av forskningen relevant for Sudans nåtid ble drevet ved Christian Michelsens Institutt og av sosialantropologene Leif Manger, og senere også Liv Tønnessen. Prosjektet hennes Assisting Regional Universities in Sudan (ARUS) støttet av Den norske ambassaden i Khartoum var avsluttet i mai 2022 da en ny invitasjon kom fra Stiansen. Og nå han ville ha UiB med. Det vil si at han ville at Sudansamlingen som forvaltes av Manuskript- og librarsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen kunne stå i sentrum for mange aktiviteter, som også rektor fremhevet i hennes hilsen til UiK ved signering av avtalen mellom partnerne i det nye prosjektet Sudan-Norway Academic Cooperation (SNAC).

At dette prosjektets fremtid er usikkert på grunn av krigen, betyr lite i forhold til usikkerheten for Sudans fremtid. Det som har virkelig betydning er opplevelsene til disse menneskene som SNAC skulle ønske å sette i dialog for å lære fra hverandre, utvikle kompetanser, bygge bruer, gjøre det ukjente kjent. Vi er ikke bekymret for Sudansamlingen i Bergen: Biblioteket vil alltid stille til disposisjon via vår webside et stadig økende antall Sudan-arkivalia som ellers er fysisk bevart i de beste sikkerhets og klimaforholdene som Spesialsamlingene kan tilby til samlingene sine for øvrig.

Men vi er bekymret over hva som skjer med arkivene i National Records Office i Khartoum; hva som skjer med museene og de arkeologiske lokalitetene; om alle de fine byggene i den bombarderte historiske bykjernen av Khartoum fremdeles står; om venner, kollegaer og alle sivile i Sudan vil overleve gjennom krigen; og hvordan de skal gjenoppbygge samfunnet basert på bedre forståelse av politikkens og militærmaktens kompleksiteter med et nyansert forhold til fortiden - både den nære og den eldre. Denne fortiden som også Universitetsbibliteket i Bergen forvalter og som gir oss en del av ansvaret for Sudans fremtid, og inspirerte oss for å dedikere ukens spesialglimt til de som fremdeles kjemper for et demokratisk og fredelig Sudan.