Vintereventyr

Juletiden bringer med seg tradisjoner og forventninger, og vi bygger videre på nostalgi fra tiår og hundreår tilbake i tid. Bakst, pynting, gå til kirke, julepost, og ikke minst, juleheftene som er i salg i bokhandelen nå, er også del av en lang tradisjon. Selv juleværet følger en lang tradisjon på Vestlandet. La oss drømme oss litt vekk i de snøkledte bildene til Theodor Kittelsen (1857-1914).

De fleste forbinder gjerne Kittelsen med norske folkeeventyr, siden Asbjørnsen og Moe hyret inn Kittelsen med flere for å illustrere eventyrverket de utgav på 1880-tallet, og som fremdeles trykkes opp i nye varianter og praktutgaver.

I tillegg til flere gjennomillustrerte verk har han også flere enkeltstående illustrasjoner i et stort antall bøker og tidsskrift. Alt i 4. årgang av Nordens første julehefte Juleroser finner vi en illustrasjon av Kittelsen.

Det høyt verdsatte Forfatterforeningens julehefte Julehelg kom ut med det første nummeret i 1912. I 1914, samme år Kittelsen gikk bort, pryder Kittelsens tegning av et juletre forsiden, datert 1907. Kunstneres skissebøker og motiver de har lagt sin elsk på, gjør at vi kan se lignende motiv i forskjellige bilder. I Julehelg fra 1925 ser vi et lignende tre med en årvåken tiur i tretoppen, men dette er et utsnitt av et større bilde: Det sner og det sner fra 1903. Hvis du er heldig, har du gjerne en blå asjett fra Porsgrund porselen med den samme rake tretoppen på. En annen variant at dette juletreet ser vi også på det duse tittelbladet i Theodor Casparis diktbok Vintereventyr fra 1901 som navnebror Kittelsen har illustrert.

Typisk for Kittelsens blikk når han skuet over landskapet, med trekroner dekket av snø i skumringstimen eller månelys, er formene som får liv når han fester dem til papiret. Rundt det enslige juletreet i Julehelg fra 1914 ser vi snødekte trær som tar menneskelige former under stjernehimmelen. Trærne som står rundt tiurens høye juletre, ser man lett kan få fantasien til å spinne.

I Julehelg fra 1928 reiser snøformene seg og tar mer konturen til en konge og dronning til hest. Forsiden er et utsnitt av bildet Nyttårsløyer fra 1903. Dette er også tittelen på Casparis verk Nytaarsløier som er en iscenesettelse i syv deler, med skogens dyr og fantasifigurer, hvor både Skrubben og Mikkel har fått en rolle. Her skrider Vinterkongen ut av skogens mystikk, med septer i hånden.

Drømmende landskaper, nydelige bøker og julehefter fra de sikre magasinene, det er med takknemlighet vi på spesialsamlingene passer på vår felles kulturarv (og juletradisjon). Men, når man fortaper seg i noe er det en god anledning å kunne gi studenter en liten smak av egen lærepenge. Etter å ha «oppdaget» den nydelige boken Vintereventyr illustrert av Kittelsen, og med begeistring bladd side for side og sammenlignet med de særegne juleheftene, viser en ny «oppdagelse» seg at andre har trukket noen av de samme slutningene 49 år tidligere.

Tilbake til julestemningen og juleheftene; ekornene spretter fra gren til gren imens snøen drysser på forsiden til Julehelg 1919, et utsnitt av motivet Vinterkveld av 1905. De samme spretne små ekornene ser vi i boken Vintereventyr til Casparis dikt Ugleskrig, som er den siste delen av Nytaarsløier. Bildene og teksten gir et inntrykk av at Caspari og Kittelsen har møtt hverandre på et høyere nivå enn det rent profesjonelle, den eventyrlige og fantasifulle knytningen til naturen og livet fortegner dem mer som sjelefrender.

Med et dikt av Caspari og et snøfylt landskap med kirke, fugler og julenek ønsker Spesialsamlingene dere alle en riktig god jul og godt nyttår!