NYHET

Pilotinstiuttene som deltar i UiB FRAMtid hadde et erfaringsdelingsseminar hvor de delte hva de har gjort/gjør for å legge bedre tilrette for sammenhengede tid til forskning.

Institutter delte erfaringer fra UiB FRAMtid

UiB FRAM prosjektet har som mål å legge bedre til rette for forskning ved UiB. Nå har pilotinstituttene delt sine erfaringer så langt.

Publisert Sist oppdatert

UIB FRAM

  • Utviklingsprosjektet UiB FRAM har som mål å sikre best mulig rammer for forskningen ved UiB.
  • Forskningsmiljøene og forskerne skal selv se på hva behovene er og hvilke hindringer som finnes.
  • Høsten 2020 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant forskerne ved UiB.
  • UiB FRAMtid er et underprosjekt av UiB FRAM som handler om å styrke sammenhengende tid til forskning.

Pilotinstitutter:

  • Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier
  • Institutt for biologisk og medisinsk psykologi
  • Institutt for samfunnspsykologi
  • Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap

– Vi har vært nødt til å gjøre ulike tiltak på ulike fag på grunn av størrelse og kompleksitet, sa instituttleder på institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap (AHKR) Teemu Sakari Ryymin i sin presentasjon.

Hans institutt er godt i gang med å legge til rette for sammenhengende tid til forskning. Men det er ingen rask og enkel løsning.

Instituttleder på AHRK Teemu Sakari Ryymin, var blandt innlederene på seminaret.

– Hos oss er noen fag allerede organisert i blokker - noe forskerne sier er bra for forskningstiden. Men organiseringen av dette har vært litt rotete så det har blitt mye arbeid for administrasjonen, dette jobber vi med å løse opp i nå. Andre fag ønsker å gå over til blokkorganisering. I tillegg til at dette frigjør tid til forskning så mener vi at det vil være bra for studiekvaliteten, sier Ryymin.

UiB FRAMtid» et utviklingsprosjekt som springer ut av funnene og anbefalingene i UiB FRAM-rapporten. Målet med prosjektet er å utforske og prøve ut tiltak som kan skape rom for mer sammenhengende tid til forskning for de vitenskapelig ansatte.

Rektor Margareth Hagen er glad for at arbeidet med UiB FRAMtid er i gang.

– UiB FRAMtid er det viktigste underprosjektet til UiB FRAM. Det er ingen enkel oppgave å tilrettelegge for mere sammenhengende tid til forskning, da det er mange brikker som skal falle på plass. Jeg er derfor glad for at pilotintituttene er godt i gang og nå deler sine erfaringer. Jeg ser vi frem til å se resultatene og fortsette arbeidet på resten av UiB, sier rektor Margareth Hagen.

Blokkundervisning

Å omorganisere studieåret er ingen enkel prosess og det krever mye arbeid.

– Det er en stor prosess som kommer på toppen av daglig drift og gjenåpning av arbeidsmiljøet etter pandemien. Det er heller ikke slik at one size fits all. Det er helt nødvendig å tilpasse ulike tiltak. Kulturviterne vil dele høstsemesteret i to blokker og på historie jobbes det med å organisere hele faget i blokker, sier Ryymin.

Det var gode diskusjoner i gruppearbeidet.

Prosessene som er satt i gang er nøye planlagt og AHKR har gjort seg flere erfaringer de gjerne deler med andre.

– Hvis andre planlegger tiltak som kan føre til studieplanendinger er det viktig at det koordineres godt opp mot UiBs interne frister. Det er også verdt å tenke på at dersom vi endrer noe som påvirker deler av vår kjernevirksomhet så vil det påvirke de andre delene også, sier Ryymin.

Nyttig erfaringsutveksling

På Høyden pratet med instiuttleder på insitutt for samfunnspsykologi Torbjørn Torsheim etter erfaringsdelingsseminrat for UiB FRAMtid.

I tillegg til AKHR var det innledere fra institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, institutt for biologisk medisin og medisinsk psykologi og institutt for samfunnspsykologi.

Instituttleder ved institutt for institutt for samfunnspsykologi Torbjørn Torsheim tok en prat med På Høyden etter seminaret.

Hva tar du med deg fra erfaringsdelingen i dag?

– Det første må være at det er mange måter å løse disse utfordringene på, spesielt dette med sammenhengende tid til forskning. Også var det noen spennende måter å løse dette på, noen har gått grundig til verks og restrukturere programmer og noen har sett på dimensjonering av undervisningsemner, sier Torsheim.

Er det noe du har hørt i dag som du kan tenke deg å prøve på eget institutt?

– Det var interessant å se at det går an å gå inn på organisering og struktur både program og emnenivå, det synes jeg en modig tilnærming. Fordi det er en stor jobb, som kan innebære en større utvikling av faget utover det å skape sammenhengende tid til forskning.

– Men det er ikke sikkert det trengs så store justeringer til før du ser tydelig bedring i fordeling av tid, sier Torsheim.

Ha har dere gjort så langt og hva er neste steg hos dere?

Torbjørn Torsheim diskuterer med sin gruppe under erfaringsdelingseminaret for UiB FRAMtid

– Vi begynte ganske bredt for å se på mulige områder vi kunne jobbe med, og har nå snevret det inn. På individnivå har vi fokusert på å lære mer om måter å prioritere og planlegge realistisk over dager, uker og semesteret, der har vi fått god hjelp fra HR-avdelingen.

– Akkurat nå jobber vi med å være tidlig ute med informasjon om undervisning slik at både administrativt ansatte og fagligansatte kan planlegge langsiktig. Vi jobber med å få på plass en slags dashbord hvor folk har all informasjon lett tilgjengelig og enkelt får en oversikt over hva høsten eller våren bringer av muligheter for tid til forskning, sier Torsheim.

Hvordan har arbeidet blitt tatt imot?

– Det er et engasjement for å tenke nytt rundt sammenhengende tid til forskning, det er viktig å få til for alle. Hovedinntrykket er at mye handler om hvor mange forskjellige oppgaver vi har til enhver tid. Det er det primære innspillet vi får fra mange hos oss, at vi har for mange oppgaver, sier Torsheim.

Powered by Labrador CMS