SPESIALGLIMT
Illustrert avkobling i julestria
Hva med en rolig tur innom Bibliotek for Humaniora før man setter ut på julehandelen?
Hvis du ikke fikk med deg utstillingsåpningen av «Nansen og bergenserne» i forbindelse med feiringen av 75-årsjubileet til UiB, er det fremdeles anledning til å dukke ned i den spennende forhistorien til universitetet. I lyse åpne areal kan man tusle rundt og lese om Fridtjof Nansens liv og levnet. I ro og mak kan man koble ut og ble bedre kjent med Bergen og det vitenskapelige miljøet på slutten av 1800-tallet.
I monterne ligger bøker skrevet av Fridtjof Nansen, og noen også med hans egenhendige signatur.
Flere av Nansens utgivelser er illustrert med Nansens egne tegninger, og noen av disse kan man se nærmere på i andre etasje. Vi har forstørret opp bildene fra bøkene, og gitt selv små kapittelbilder oppmerksomhet.
Utdrag fra utstillingen
Et drømmende motiv med duvende damer i dønningene. Om det er havfruer som er frambragt av lengsel på de syv hav, eller om det er sirenene som lokker vites ikke. Bildet innleder det første kapittelet i «En ferd til Spitsbergen» gitt ut i 1920, et kapittel som beskriver den vanskelige ferden forbi Ålesund i tåke med skjær og holmer som plutselig kommer til syne. De mytologiske sirenenes tiltrekkende sang fristet sjøfolk inn i farefullt farvann hvor de forliste, og stemningen om bord når de kjapt måtte endre kurs gjentatte ganger i tåken kan ha gitt inspirasjon til dette motivet.
Et helsides bilde fra Nansens utgivelse «In Northern Mists» gitt ut i 1911. Forstørret opp ser man tydelig streken som definerer volumet i snø- og is formasjonene. Tar man ett steg tilbake ser man hvordan med enkle grep Nansen får nattehimmelen til å gløde med stjerner og nordlys i duse farger. En ensom skikkelse i silhuett bringer tankene til den ensomme forskeren i isødet, og det lille ubetydelige mennesket plassert opp mot uendeligheten når man skuer ut mot himmelrommet. Nordlyset har i ulike kulturer på den nordlige halvkule hatt uens betydning og næret både bekymring og glede. Forskeren skal til motsetning observere naturfenomenet objektivt, men den rake skikkelsen som er betrakteren i bildet, skildrer Nansen som en stille observatør som behages av naturens estetikk.
Så, hva med å drømme seg bort i Nansens nordlys og lekne strek som en avkobling i adventstiden?