Hvalfart til Ultima Thule

Ekspedisjonen til «de nøgne Kyster i Ultima Thule» ble ledet av Georges Pouchet (1833-1894), professor i komparativ anatomi ved Muséum National d'histoire Naturelle i Paris. Med seg hadde han fire vitenskapsmenn, fem offiserer, og en besetning på 110 om bord i korvetten «Le Coligny». Målet for ekspedisjonen var som vanlig på den tiden temmelig altomfattende, å samle inn alle slags naturhistoriske gjenstander og prøver til museet i Paris, med et særlig fokus på å utvide museets samling av hvaler og hvalskjeletter.

Ekspedisjonen fikk mye oppmerksomhet, ikke minst takket være den norske zoologen og hvalforskeren Gustav Guldberg. Han skrev en språklig fargerik reportasje («Lidt fra Ultima Thule») om ekspedisjonen som ble trykket i mange norske aviser, fra Morgenbladet til Flekkefjords Budstikke. Ekspedisjonen ankom Varangerfjorden i begynnelsen av juni 1881, en fjord omgitt av is og snø, «i sandhed underlige forhold for Sydens Børn», ifølge Guldberg.

Frem til avreisen 1. august oppfylte ekspedisjonen på alle vis sitt mål om å samle inn mest og bredest mulig av «mærkværdigheder: skjeletter og fostre av blåhval og andre hvaler, eksemplarer av fugler, fisk og arktisk flora, mineraler, og til og med levende dyr: tre reinsdyr, to geiter, noen lemen og et par fugler. Guldberg kommenterer lakonisk de sistnevnte: «Hvorvidt de er kommen velbeholdne frem, er endnu intet erfaret».

Midtveis i oppholdet i Finnmark, reiste Pouchet og den vitenskapelige assistenten de Guerne på en ti-dagers ekspedisjon sørover Pasvikdalen til innsjøen Enare i Finland. Denne «kraftanstrengelsen gjennom de enorme furuskogene» i Pasvik ble beskrevet og illustrert i et firesiders oppslag i det franske magasinet L’Illustration i oktober 1881, sammen med reportasje og flere illustrasjoner fra ekspedisjonen.

Denne nokså glemte ekspedisjonen er praktfullt dokumentert i den store fotografiske mappen som ble publisert i slutten av 1881, «Mission de Laponie». Den inneholder 34 fotografier på albuminpapir, hvert enkelt foto er limt på grå kartong som måler 47 x 33 cm. Bildene – i mange ulike formater – ble fotografert av førsteløytnant Joseph Villiers-Moriame (1851-1889), og er med noen få unntak i svært god stand.

Ikke uventet finnes det mange motiv fra hvalfangsten i Finnmark, og en rekke svært vakre og kulturhistorisk verdifulle by- og havnemotiv fra Hammerfest, Vardø og Vadsø. I tillegg har fotografen dokumentert geologi og arkeologiske funn, samt fotografert en rekke landskapsmotiv, bl.a. fra Jarfjord i Sør-Varanger. Men det var nok særlig hvalfangstmotivene som var det viktigste å dokumentere for Pouchet og museet i Paris; noen av disse fotografiene skal ha blitt utstilt sammen med hvalskjelettene i den ærverdige museumsbygningen i Jardin des Plantes i Paris.

Mandag 1. august 1881 forlot «Le Coligny» og ekspedisjonsmedlemmene Varangerfjorden og satte kursen sørover langs norskekysten. I Guldbergs noe pompøse fremstilling får vi vite at «de Fremmede fra et av Europas førende Kulturfolk» var svært fornøyd med oppholdet og gjestfriheten i det fjerne nord. To uker etter avreisen fra Finnmark ankret «Le Coligny» opp i Bergen, der ekspedisjonsmedlemmene ble liggende fra 14. til 17. august.

Under oppholdet i Bergen besøkte Pouchet bl.a. det «célebre» Naturhistorisk Museum og Leprahospitalet i Pleiestiftelsen. Ekspedisjonsmedlemmene besøkte også Observatoriet på Fredriksberg på Nordnes og bestyreren Johan Julius Åstrand. Observatoriebygningen ble fotografert av Villiers-Moriame, som bilde nr. 34 i den svært så fascinerende fotomappen «Mission de Laponie». Ekspedisjonsmedlemmer, døde hvaler, reinsdyr, geiter og lemen forlot Bergen onsdag 17. august med kurs for Dunkerque, de levende dyrene til en uviss skjebne, hvalskjelettene til et trolig lengre liv som spektakulære museumsobjekter i Paris.