YTRING

Innleggsforfatteren er takknemlig for støtten fra UiB.
Innleggsforfatteren er takknemlig for støtten fra UiB.

UiB skaper praksis som former samfunnet

Å vifte med regnbueflagg i paraden er bra. Å støtte en ansatt som blir diskriminert i sin situasjon som lesbisk mor er det som faktisk teller. Uten all hjelp jeg fikk fra UiB hadde det ikke gått.

! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.

Jeg og min kone har laget våre tvillinger på feil måte – med donorsperm av en felles venn. Etter norsk lov er det da umulig for oss å dele foreldreansvar for våre barn.

Friederike Urbassek Hoffmann og barna
Friederike Urbassek Hoffmann og barna

NRK har denne uken publisert en artikkel om «familien som ikke er lov»: min kone har status som alenemor, mens jeg har formelt ingen forhold til våre barn. Vi får derfor ikke tilgang til velferdsordninger som kommer som en selvfølge for de fleste familier.

Det hadde vært umulig for meg å ivareta min rolle som Mamma, hadde det ikke vært for UiB – spesielt Geofysisk Institutt ved Mat-Nat Fakultetet - som har vist seg som en helt eksemplarisk inkluderende og støttende arbeidsgiver, fra tvillingene ble født i 2014 til i dag.

Ingen omsorgsdager, ingen foreldrepermisjon

Jeg hadde ikke krav på 14 dager omsorgspermisjon ved barnefødsel. Vi fikk tvillinger - det var altså helt utenkelig at min kone skulle klare seg uten min hjelp. UiB innvilget meg 14 dager lønnet velferdspermisjon - enkelt og greit. Det var min instituttleder ved Geofysisk Institutt som kom på denne løsningen.

Jeg hadde ikke krav på omsorgsdager ved sykt barn eller barnepasser - alle andre foreldre får 10 dager lønnet permisjon hver for dette per år. Min kone med status som alenemor hadde fått dobbel kvote, men dette hjalp jo lite når hun var for syk for å passe barna, og det var hun ganske ofte.

UiB skaper ikke bare kunnskap, men også praksis som former samfunnet.

Friederike Urbassek Hoffmann

Vi ringte NAV for å høre om det fantes en mulighet for å overføre noen av hennes dager til meg, men de svarte at det ikke var NAV sin oppgave å finne barnevakt for oss! Jeg kontaktet en HR-konsulent ved Mat-Nat Fakultet - og hun visste råd. Hun sendte meg et utklipp av regelverket hvor det sto at «en person som har dobbel kvote med omsorgsdager, kan overføre deler av rettighetene til ny ektefelle eller samboer. Det stilles krav om at et samboerforhold må ha vart i minst 12 måneder...»

Vi var ikke akkurat nye samboere eller ektefeller, ved barnas fødsel hadde vi vært samboere i 8 år og gift i to. Men det hengte NAV seg heldigvis ikke opp i, og så kunne jeg og min kone likevel dele omsorgsdager for våre barn. Hvorfor NAV skjulte denne løsningen for oss aner vi ikke.

Jeg hadde ikke krav på lønnet foreldrepermisjon, og her var NAV beinhard. Uten godkjent stebarnsadopsjon ingen penger. Avslaget på adopsjonssøknad kom da jeg skulle ut i foreldrepermisjon. Her endret UiB min foreldrepermisjon kjapt og ubyråkratisk om i ulønnet permisjon, slik at jeg kunne være med ungene som planlagt mens min kone var tilbake på jobb. At jeg tapte 5 måneder med lønn kunne UiB selvfølgelig ikke gjøre noe med.

Da barna var knapt to år gamle begynte min kone å jobbe offshore-turnus, og jeg var mange uker hvert år alene med ungene. Det var tøft å sjonglere full jobb og to små barn.

Her kom igjen min instituttleder på en smart løsning: jeg kunne jo jobbe hjemmefra noen av de dager jeg var alene med ungene, dette ville jo sikkert ta litt stress ut av hverdagen?

Dette er riktignok noe som ingen foreldre har krav på i utgangspunkt; men siden jeg formelt gjelder som barnløs kunne en mindre støttende og inkluderende arbeidsgiver avbrutt enhver diskusjon om tilrettelegging med argumentet at de ikke kan se at det finnes noe barn i mitt liv.

Praksis som former samfunnet

I dag, da ungene er 6 år gamle, går det bra med familien. Familien fungerer til tross for at vi formelt ikke eksisterer. Familien fungerer fordi familier med to mødre og en aktiv far er en god familiemodell, med mange fordeler for både foreldre og barn.

Familien fungerer fordi vi har mange støttespillere: Arbeidskolleger ved UiB, likeså som venner og naboer, har ingen problemer med å forholde seg til tre foreldre med sine respektive roller; helsepersonell og ansatte i barnehage og skole snakker med meg helt selvfølgelig om ungene; barnas venner syns det er kult med to mammaer og en pappa. Familien fungerer, rett og slett, fordi samfunnet endrer seg raskere enn regelverket.

Det er på tide å slippe oss inn. Det er på tide å tilpasse lover. Nytt barnelov skal forhandles i Stortinget snart – da blir det kanskje håp for oss. Ved å gi meg rettigheter som jeg ikke enda har krav på, har UiB allerede gått foran og vist veien mot et mer liberalt og inkluderende samfunn. UiB skaper ikke bare kunnskap, men også praksis som former samfunnet. Det er jeg svært glad for.