Forskning krever god selvledelse

Erevik er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi (ISP) og ISP er et av instituttene ved UiB som er pilot i utviklingsprosjektet UiB FRAM.

Selvledelse som tema

ISP skal ha en forskningsdag der et av temaene er selvledelse og hvordan forskere kan nyttiggjøre seg best mulig av forskningstiden sin.

– Det er veldig bra at det jobbes systematisk med å bedre rammebetingelsene for forskning, og spesifikt for å få mer sammenhengende tid til forskning, sier Erevik.

Hun tror de fleste forskere både ønsker og setter pris på muligheten til å få fordype seg ordentlig i et forskningstema, og at det å ha sammenhengende tid til å arbeide med et prosjekt fører til både bedre og mer forskning.

– For meg er det litt sånn evig prosjekt å prøve og optimalisere arbeidsrutinene mine, men jeg har troen på det med å legge planer og sette seg mål for forskningen.

Selvledelse er en del av instituttets FRAM-arbeid. Forskerne ønsker å undersøke om årlige planer for egen forskning kan bidra til større bevissthet om tidsbruk, og skape et bedre forhold mellom forventninger og målsetninger.

– Å være pilot er en fin anledning til å delta i å definere både problem og mulige løsninger, og slik får vi muligheten til å påvirke forskningsstrategien til UiB og fakultetet.

En bærekraftig arbeidstilværelse

– Høye faglige ambisjoner koplet med lite sammenhengende tid til forskning gjør at vitenskapelig ansatte kan komme i en kraftig klemme, sier Torbjørn Torsheim, instituttleder ved ISP.

Seminardagen på ISP har to hoveddeler, en om struktur og tilrettelegging, den større organisatoriske rammen rundt forskningsaktivitet, undervisning og administrative oppgaver, og den andre som er individrettet og handler om selvledelse.

– Jeg har, som mange andre, kjøpt en del selvhjelpsbøker om temaet. Det kan fort nærme seg sjølpining, så det er jo et spørsmål om hvor langt det er mulig å komme.

Torsheim utdyper med at strukturene rundt nødvendigvis også styrer valgene vi tar, og kan ta. Undervisningsdelen krever sitt, og mange merker at det er en vanskelig balansegang opp mot sammenhengende forskningstid.

– Enkelte ting kan vi endre raskt, men de store linjene kommer til å være et lengre lerret å bleke, og de blir vi kanskje aldri helt ferdige med?

Han mener likevel at et arbeid med selvledelse kan være nyttig, skape fremdrift, og at målet må være en bærekraftig psykososial arbeidstilværelse. ISP er i gang med konkrete tiltak, og han ser at kvalitet i forskningen gir mye positiv motivasjon. Det er denne som driver de vitenskapelig ansatte, og som gjør at ISP får til mye.

– Vi har et utrolig stort engasjement for både forskning og undervisning her på ISP. Noen er til og med i verdenstoppen på publikasjoner, men de peker ikke på det når de snakker om hvorfor de er forskere og undervisere her på instituttet!

En sjelden sjanse

– Å ha et pilotinstitutt med i UiB FRAM er en sjelden sjanse til oppstart på en helhetlig gjennomgang av arbeidsoppgavene til de vitenskapelige ansatte, sier Karsten Specht.

Specht er prodekan for forskning og leder UiB FRAM-arbeidet ved fakultetet. ISP er det største instituttet, og han mener det er veldig bra at ISP nå er med som pilot. Flere institutter har også allerede meldt sin interesse for å være med som FRAM-pilot.

Bottom-up

– Det er viktig at UiB Fram prosessen er godt forankret på instituttnivå, påpeker Specht.

På grunn av de ulike behovene ville en opp-ned prosess ikke være tilstrekkelige og målrettet nok. Enhetene er forskjellig organisert, og det tar FRAM-prosessen hensyn til. Det startet med at fakultets-, institutt- og senterlederne fikk tilgang til datamaterialet fra UiBs FRAMs store spørreundersøkelse. Den gjenspeiler hele fakultets, med de enkelte enhetenes svar. Med dette som kunnskapsgrunnlag satte de i gang interne prosesser for å identifisere utfordringer og mulige oppfølgingsstrategier.

– Nå setter vi opp møter hvor vi også skal få innspill og ha erfaringsutveksling. Det blir både med forskjellige UiB-enheter i tillegg til innspill fra omverden.

Specht mener fakultetet kan si at det har lykkes med FRAM- prosessen hvis alle vitenskapelige ansatte får mer tid til forskning, uten at det går på bekostning av undervisningstilbudet og undervisningskvaliteten.