UIB FRAM piloter med løsninger til mer sammenhengende tid til forsking

– Våre to pilotinstitutter AHKR og LLE har lagt ned et fenomenalt arbeid på kort tid. Seminaret er en strålende mulighet til å lære mer om løsningene som er valgt. I tillegg er det veldig verdifullt at vi møtes på tvers av enhetene for å snakke om forskning, sier Ole Thomassen Hjortland, forskningsdekan ved HF. 

Mål om mer og bedre forskning

HF-ledelsen samlet nylig alle fagkoordinatorene til seminar om FRAM for å diskutere hvordan vilkårene for forskning kan bli bedre. Fakultetet arbeider blant annet for å legge til rette for mer sammenhengende tid til forskning, styrket forskningsadministrativ støtte og å øke forskningsfinansieringen. 

– Endringer i forskergruppeorganisering, forskningsledelse og undervisnings- og møteplanlegging skal betale seg i mer og bedre forskning, sier Hjortland.

Da FRAM-rapporten ble lagt frem i 2021 viste den blant annet at over halvparten av forskerne ved HF rapporterte at de ikke får brukt forskningstiden til forskning.

– Det er svært alvorlig. Vi er derfor glade for at to av våre institutter har deltatt som piloter i UiBs FRAM-prosjekt, sier Hjortland. Han ledet seminaret som hadde som mål å presentere løsninger fra pilotarbeidet og diskutere erfaringer på tvers av enhetene ved fakultetet.

Ulike fag krever ulike løsninger

Parallelt med pilotarbeidet har fakultetet laget sin egen handlingsplan for å følge opp anbefalingene i FRAM-rapporten. Handlingsplanen  skal sikre langsiktig og bred oppfølgning av anbefalingene ved fakultetet.

Ved AHKR begynner de nå å se de første resultatene av tiltakene som ble satt i verk for å bedre rammevilkårene for mer sammenhengende tid til forskning ved instituttet. Med sine fire fag, i ulik størrelse og behov, var det viktig å finne løsninger tilpasset hvert fag.

– Det er stor spennvidde i både antall studenter og undervisningstilbud ved de ulike fagene. Det ble derfor tidlig klart for oss at vi måtte jobbe frem tiltak som ivaretar dette, sier Teemu Sakari Ryymin, instituttleder ved AHKR.

Historie er det største faget ved instituttet med flest studenter. Det er også ved dette faget at de største endringene er blitt gjennomført.

Konsentrert undervisning frigjør forskningstid

– Etter en omfattende kartlegging og mange diskusjoner ble det bestemt at vi skulle legge om fra semesterlange studieemner til blokkundervisning på bachelorprogrammet i historie, forteller Ryymin.

Fordelen med blokkundervisning er at det frigjør større flater til sammenhengene forskning for de vitenskapelige ansatte. Det har også vært et mål at en mer konsentrert undervisning skal komme studentene til gode. I forbindelse med overgangen til blokkundervisning har historie også endret på rekkefølgen av emnene, for å skape mer logikk og gi tydeligere progresjon. Nå høster de erfaringer fra pilotarbeidet.

Gode tilbakemeldinger fra ansatte og studenter

– De første erfaringene viser at mange vitenskapelig ansatte opplever å ha fått mer sammenhengende forskningstid. Samtidig er det åpenbart at en så stor og omfattende omlegging vil kreve justeringer underveis for å kunne fungere optimalt sier Ryymin.

I tillegg til at de ansatte har fått mer sammenhengende tid til forskning viser også undersøkelser at mange studenter er svært tilfredse med blokkundervisningen. Tilbakemeldingene så langt viser at undervisningsmodellen har hatt positiv effekt både faglig og sosialt for studentene. Administrasjonen ved AHKR er også med i prosessen, og arbeider med å kunne yte mer fagnær forskningsadministrativ støtte til de vitenskapelig ansatte.

– Det har vært viktig for oss at omleggingen skal bedre studiekvaliteten i tillegg til å bedre rammene rundt forskningstiden. Det er derfor gledelig å se at tiltakene foreløpig ser ut til å ha god effekt, sier Ryymin.

I tiden som kommer vil fakultetet jobbe videre med andre prioriteringer fra FRAM-rapporten. Diskusjoner rundt innsatsområdene forskningsledelse, forskningsinfrastruktur og forskningsfinansiering er allerede i gang, og var også tema for panelsamtalen på seminaret.