Politikk for et mer likestilt og inkluderende universitet

Siri Gloppen

Prodekankandidat for Team Askildsen

Fordi det er viktig å bidra til at universitetet – og SV-fakultetet spesielt – blir et bedre sted å jobbe, forske og studere. For alle, men ikke minst for kvinner. Hvis noen har lurt på om det er viktig så håper jeg valgkampen har feid all tvil av banen.

Vi må endre de strukturelle og kulturelle barrierene som gjør at kvinnelige studenter som var de dyktigste og mest aktive i klassen på videregående, blir tause og usikre når de kommer til oss. At vi – selv om kvinnene er i overtall blant studentene – ansetter langt flere menn i rekrutteringsstillinger og i faste stillinger. At flere kvinner enn menn hopper av forskerkarriæren. At mange kvinner, og en god del menn, i tekniske og administrative stillinger, føler seg nedvurdert av vitenskapelige kolleger og ikke inkluderes i prosesser hvor deres kompetanse er sentral. At det er så tøffe tak for mange av de kvinnene som vil skape noe nytt. Enten det er kvinnelige studenter, som Ida-Elise Seppola Asplund, som peker på likestillingskrise på instituttet sitt , eller professorer med ambisjoner om bygge infrastruktur for fagfellesskapet og miljøer som kan bidra i den internasjonale forskningsfronten.

Sånn kan vi ikke ha det. Da mister vi gode medarbeidere, forskningstalenter, arbeidsglede og kreativitet. Vi må skape et mye mer likestilt, generøst og inkluderende studie- og arbeidsmiljø. En studie- og arbeidsplass hvor alle lyttes til og hvor alle har like forutsetninger for å trives og yte sitt beste, uavhengig av kjønn — men også av stilling, klassebakgrunn, funksjonsnivå, etnisitet, nasjonalitet, religion, seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Vi har langt igjen på alle disse frontene. Hvis vi skal lykkes i å bli et likestilt og mangfoldig universitet som gir grobunn for høykvalitets undervisning og forskning så må vi ta dette på dypeste alvor.

Strukturene og kulturen som gjør det vanskeligere for kvinner og ulike typer av minoriteter å trives og å lykkes er ikke lette å endre. Men vi vet at det er mulig. Vi vet også at det krever at vi er ydmyke og villige til å lytte oppmerksomt til de som opplever problemene. Og at vi ser til forskningen på feltet, som heldigvis er både omfattende og grundig, og høster erfaringer fra institusjoner som er kommet lenger i arbeidet.

Jeg har fortsatt mye å lære. Men jeg har også erfaringer jeg kan trekke på fra mange år med systematisk jobbing for å skape mer inkluderende og horisontale forskningsmiljøer og studier. Dette har vært et hovedmål med LawTransform (CMI-UiB Centre on Law & Social Transformation) og selv om vi ikke er i mål er vi kommet et godt stykke på vei. Gjennom (ofte dyrekjøpte) erfaringer har vi funnet fram til måter å skape balanse og gjensidig respekt på, både når det gjelder kjønn, mellom forskere fra det globale nord og sør, mellom studenter, unge og erfarne forskere, og på tvers av andre skillelinjer som vi vet skaper marginalisering, både i seg selv og i måten de virker sammen på, det som gjerne kalles interseksjonaltet.

Selvfølgelig vil jeg som prodekan for forskning ha fokus på mer enn likestilling og mangfold. Jeg vil jobbe for å få på plass bedre vilkår for forskning og sterkere forskningsstrategiske strukturer, og for at vi skal ha tilstrekkelig forskningsadministrativ kapasitet og kompetanse, både til søknader og prosjektdrift. Jeg ønsker å tilrettelegge for tettere koblinger mellom eksternfinansierte, ofte tverrfaglige, prosjekter og undervisning, og dermed skape bedre grunnlag for forskningsbasert utdanning, ikke minst sterkere masterprogrammer. Jeg vil prioritere å bygge opp forskerutdanningen, og arbeidet med å sikre at PhDer og postdoktorer har så gode og like vilkår som mulig. Men for at dette arbeidet skal gi best mulig uttelling i form av kvalitet er det viktig at likestillings- og mangfoldsperspektivet er med i alle ledd.

Til slutt: Likestilling er mer enn representasjon i form av kropper. Symbolsk representasjon – som en kvinnelig dekan – er selvfølgelig ikke uten betydning. Men om det fører til endring i organisasjonen kommer an på hva som bringes til torgs. Da trengs det også god og gjennomtenkt politikk for hvordan man skal endre inngrodde maktstrukturer og skape mer horisontale og inkluderende prosesser. Å stemme på en kvinnelig dekankandidat bare fordi hun er kvinne er misforstått feminisme, feminisme er å stemme for en dekan som tar likestilling på alvor. Team Askildsen består dessuten to kvinner som ikke bare i ord, men også i handling har vist at vi tar likestilling og inkludering på største alvor. Nå er valget ditt. Dekanvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet på UiB åpner 18 mai. Godt valg!