YTRING

Kristine Jørgensen og Marit Skivenes er representanter for fakultetsstyret ved SV-fakultetet.

Vogt tar feil om universitetsdemokrati og toppstyring

Kristine Jørgensen og Marit Skivenes skriver tilsvar til Kristoffer Vogts innlegg i dekandebatten 11.mai.

! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.

Under dekandebatten ved SV-fakultetet 11. mai fremsatte førsteamanuensis Kristoffer Chelsom Vogt ved Sosiologisk institutt argumenter om at sittende dekan og dekankandidat Jan Erik Askildsen har ført en udemokratisk og toppstyrt prosess knyttet til den pågående saken om integrasjon, samarbeid og mulig sammenslåing mellom Institutt for sammenlignende politikk og Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Disse påstandene utdyper han også i en kommentar i På Høyden tirsdag 11.mai, der han skriver:

«Sittende dekan, leder for Team Askildsen, overkjørte nylig det store flertallet av fast ansatte ved Institutt for Sammenliknende politikk når det var snakk om sammenslåing. Det lyder derfor ikke helt troverdig når hans team i valgkampen taler imot et toppstyrt universitet, og for medvirkning nedenfra.»

Som fakultetsstyrerepresentanter for gruppe A er vi – Prof. Kristine Jørgensen og Prof. Marit Skivenes - valgt av våre kollegaer og derved en viktig bestanddel av vårt universitetsdemokrati. Vi føler oss nå forpliktet til å bidra med informasjon og saksopplysninger knyttet til både påstandene om mangel på demokrati og toppstyring i saken om struktur og samhandling.

Vogt tar feil når han sier at det ikke har vært en demokratisk prosess knyttet til struktur og samhandlingsprosessen ved fakultetet. For det første, vi har valgt dekan på SV-fakultetet, og dekan Askildsen gikk til valg i 2017 på at det skulle gjennomføres en strukturreform på fakultetet. For det andre, det har vært en arbeidsgruppe bestående av ansatte fra ulike instituttet som har utredet mulighetene for strukturreform. Dette arbeidet er presentert i Struktur- og samhandlingsrapporten. For det tredje, det har vært en omfattende høringsprosess over mer enn fire måneder slik at medarbeidere og instituttene kunne diskutere fordeler og ulemper med de ulike forslagene. For det fjerde, og det er altså her da ansvaret må plasseres, det var fakultetsstyret som 15. desember 2020 – etter grundige diskusjoner - vedtok at det skal utredes ulike modeller for samarbeid mellom AdmOrg og SamPol. Fakultetsstyret består av valgte representanter for alle ansatte og studenter på fakultetet, og det er styret som har myndighet til å fatte denne type beslutninger.

Som valgte representanter med tillitsverv synes vi det er urovekkende at grunnelementer i vårt universitetsdemokrati blir oversett og at saken fremstilles på feilaktig grunnlag av en kommende instituttstyrer som også har vært utenforstående til prosessen i fakultetsstyret.

Så til dette med toppstyring. Det er ikke riktig om at det har vært en toppstyrt prosess om sammenslåing av AdmOrg og SamPol. Prosessen har vært initiert av deler av de to fagmiljøene. Det er også en overdrivelse å snakke om dette som en «overkjøring». Et samlet AdmOrg ønsket videre utredning. Det er riktig at et flertall av fast vitenskapelig ansatte ved SamPol har vært negativ til sammenslåing. Samtidig har det vært flertall blant gruppe B (midlertidig vitenskapelig ansatte) for å gjennomføre utredningsprosessen som nå er i gang. Det er ikke toppstyring å lytte til og vurdere de ulike argumentene til medarbeiderne, også når de er i mindretall.

Det har heller ikke vært slik at sammenslåing har vært målet med prosessen. Mandatet er tydelig på at det er ulike modeller som skal utredes. Sammenslåing er en av mulighetene som utredes, men vel så viktig er det at andre former for samarbeid også kommer på bordet og vurderes. I lys av at fem kvinnelige professorer nå – som resultatet av en arbeidskonflikt – flyttes fra SamPol til AdmOrg, er det nettopp samarbeid og samhandling som blir viktig. Det blir derfor uriktig å si at dette er toppstyring.

En dekan tar ikke slike avgjørelser alene. De er alltid forankret i de demokratiske prosessene vi har etablert. I dette tilfellet er det altså fakultetsstyret som har vedtatt at det skal være en videre prosess om samhandling mellom AdmOrg og SamPol.

Til slutt, Kristine Jørgensen er visedekan-kandidat for Team Askildsen. Hun har som fakultetsstyremedlem jevnt hatt et kritisk blikk på saker som dekanatet legger frem. Hun har foreslått alternative vedtak og også stemt mot dekanatets forslag – også i saker som har omhandlet samarbeid og integrasjon mellom AdmOrg og SamPol. At hun velger å stille sammen med Team Askildsen i dekanvalget, er i seg selv et vitne på Team Askildsen ikke er så toppstyrt som Vogt gir inntrykk av, og kan også ses som en forsikring om at det fortsatt vil være kritiske røster til stede i et dekanat med Askildsen som dekan.

Powered by Labrador CMS