YTRING

Første amanuensis ved Sosiologisk institutt Kristoffer Chelsom Vogt
Første amanuensis ved Sosiologisk institutt Kristoffer Chelsom Vogt

Et retningsvalg ved SV-fakultetet

Dekan Askildsen kan selvsagt ikke lastes for de urovekkende utviklingstrekk i norsk forsknings- og universitetspolitikk, som økt elitisme og økt tro på sentral styring. Men en dekan som bare forsterker disse generelle trendene lokalt, er ikke det vi trenger de neste fire årene også.

! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.

Første amanuensis ved Sosiologisk institutt Kristoffer Chelsom Vogt
Første amanuensis ved Sosiologisk institutt Kristoffer Chelsom Vogt

Et viktig spørsmål i dekanvalgkampen har blitt hva som egentlig er å regne som toppstyring, og hva det vil si å støtte forskning «nedenfra». Når Team Strømsnes slapp sitt program var motstand mot tendenser til økt toppstyring, og ivaretakelse av grunnenhetene, sentrale punkt. Sittende dekan, leder for Team Askildsen, overkjørte nylig det store flertallet av fast ansatte ved Institutt for Sammenliknende politikk når det var snakk om sammenslåing. Det lyder derfor ikke helt troverdig når hans team i valgkampen taler imot et toppstyrt universitet, og for medvirkning nedenfra.

Det første problemet ved at Team Askildsen forsøker å avvæpne opposisjonen ved å reprodusere deres argumenter er at Askildsen de siste årene har ført en toppstyrt ledelsesform. For det andre rimer det dårlig med hva som framheves i deres eget program. De vil for eksempel satse særlig på «arbeidslivsrelevans», «bærekraft» og «globale samfunnsutfordringer» (som tilfeldigvis er prodekanens eget forskningsområde). Du kan ikke både tale for forskning nedenfra og lansere en rekke særlige «satsinger» i programmet ditt.

Team Askildsens språk om forskning er hentet fra helt andre steder enn grunnenhetene. Programmet deres er pepret med tidsriktige politisk-byråkratiske catch-words; "fremtidsrettet", "fremragende", "innovasjon" osv. Jeg kjenner i alle fall ikke noen forskere som snakker slik om sin eller sine kollegers forsking. «Bra», eller «viktig» er ord som duger lenge i slike sammenhenger.

Forskningsbasert undervisning

Jeg er en av de mange som underviser mye, og jeg forsker og publiserer på overtid. Men jeg elsker begge deler likevel, til tross for at tiden til å lage så gode undervisningsopplegg som jeg kunne ønske ikke alltid strekker til. Når jeg likevel strekker meg for å innfri overfor studentene, blir tiden til forskning presset. Jeg er dessverre ikke den eneste som har kjent mer og mer på en økende skvis mellom forskning og undervisning de siste årene. Undervisningen er underfinansiert (dersom den skal ha høy kvalitet) og underprioritert, mens reell forskningstid konsentreres på færre hender gjennom toppdefinerte «strategiske satsinger», samtidig som antall undervisningsstillinger uten forskningsdel øker.

De norske universiteters kjerneoppdrag er tuftet på den Humboldtske ide om forskningsbasert undervisning. Men for at dette skal fungere må alle som underviser ha gode betingelser for å forske, ikke bare de utvalgte få som har best utsikter til å hente inn enda flere penger fra Mohnfondet, NFR eller ERC. Dette er sentrale punkt i Team Strømsnes sitt program, mens Askildsen tilbyr mer av det vi har sett tendenser til de siste årene; konsentrasjon av reell tid til forskning på færre hender.

Tverrfaglighet og faglighet

Team Askildsen fremhever at det kan komme mye bra ut av at ansatte bruker tid på å søke på programmer for strategiske tverrfaglige satsing, enten de er definert av Forskningsrådet eller UiB sentralt. Men det fører også til mye sløsing av tid fordi en forsvinnende liten andel får tilslag, og det kan gå på bekostning av forskning som bedre støtter opp om fag-disiplinær undervisning. Om ikke de disiplinært forankrede forsknings- og undervisningsfellesskap har gode vilkår, råtner røttene også under tverr-, eller mer korrekt, flerfaglige satsinger.

Team Askildsen har stor troverdighet på at de vil ivareta interessene til den nye tverrfaglige eliten, som er i flertall i og rundt hans dekanat. Team Strømsnes har størst troverdighet når de sier de vil hegne om den reelle forskningstiden til oss som ikke ønsker å løpe etter tematiske tverrfaglige satsinger definert på møterom i politisk og forskingsfinansierende ledelse.

Flerfaglighet kan være fantastisk. Men et samfunnsvitenskapelig fakultet forsømmer sitt samfunnsoppdrag hvis det ikke gjør bred forskningsbasert undervisning og disiplinutvikling til sin absolutte førsteprioritet. Det er dette vi får midler fra fellesskapet for å ivareta. Og vi som universitetsinstitutter er rent faktisk de eneste her til lands som kan produsere den faglighet som eventuell tverr- og flerfaglighet må bygge på.

Kurskorrigering

Dette valget tilbyr en demokratisk mulighet til en kurskorrigering, en utbalansering. Og det er dèt som trengs. Team Strømsnes har større troverdighet når de sier at de vil ivareta interessene til alle vi som er gode nok, og som gir nærmest alt vi har til faglig-disiplinært forankret undervisning, og som verken har vyer om, eller utsikter til, å danne et senter rundt våre forskningstema.

SV-fakultetet trenger nå et dekanat som står klart og tydelig for prinsipper som hviler på grunnideen for et universitet hvis samfunnsoppdrag er å utføre kritisk og uavhengig grunnforskning, og å gi forskningsbasert opplæring til nye generasjoner. Dette er grunnen til at var jeg en av de som nominerte Team Strømsnes. Det forestående valget vil få konsekvenser for hvilken retning UiB tar fremover. Godt valg!