Dekanatet på SV-fakultetet: Her er det vi har fått til

Vi gleder oss over et stort engasjement blant studenter og ansatte på Det samfunnsvitenskapelige fakultet om årets dekanvalg. Det er godt tegn at mange har meninger og ønsker å påvirke viktige veivalg. I vår tid som dekanat har vi vært imponert over hvor mye energi og entusiasme ansatte og studenter legger ned i sin forskning, undervisning, læring, formidling, organisering og innovasjonsarbeid. Vi skjønner derfor godt at det stilles krav og at det er en forventning om at ledelsen på et fakultet skal legge til rette for at studenter og ansatte skal kunne lykkes med sine ambisjoner.

Vi mener at vi har fått mye til. Noe som har vært viktig for oss er at fakultetet skal ha en stabil økonomi som gjør oss rustet til å håndtere ytre konkurranse og interne ønsker om utvikling innen forskning og undervisning. Det mener vi at vi har lykkes med. I de siste årene har det totale budsjettet til fakultetet økt jevnt årlig, fra 346 millioner i 2016 til 422 millioner i 2020.

Nå er det dekanvalg på UiB

Denne økningen har vi som fakultet klart å få til etter hardt arbeid fra alle ansatte, og vi har fått det til selv om vi har måttet håndtere både avbyråkratiseringskutt og strategiomfordelingskutt. Så hva har vi gjort for å få vekst i økonomien til tross for dette? Jo, gode resultat på både undervisningssiden og økt suksess i innhenting av eksterne forskningsmidler.

Ytring: Hvorfor legger universitetsledelsen en finger på vektskålen i dekanvalget?

Siden våren 2017 da Jan Erik Askildsen ble valgt til dekan har vi som fakultet fått tildelt 120 nye studieplasser. Denne tilførselen av nye studieplasser har gitt oss et styrket finansieringsgrunnlag som har gitt mulighet til å lyse ut nye faste vitenskapelige stillinger. Nye studieplassinntekter har også gitt oss mulighet til å utvikle en bachelor i kunstig intelligens, et integrert masterprogram i informasjonsteknologi og økonomi (sivilingeniør) og lektorutdanning med master i sosiologi. Alle tre program er blitt meget populære blant vårens søkere!

Vi har også i samarbeid med instituttledelsen ved våre syv institutt hatt et søkelys på å øke kvaliteten i våre studieprogram. Fokus på kvalitet i studieprogrammene våre ser ut til å gi økt produksjon av studiepoeng, og hver student produserer i gjennomsnitt flere studiepoeng enn tidligere, fra 42 studiepoeng i 2016 til 46.5 i 2020.

Veksten i økonomien skyldes derimot ikke kun gode resultater på undervisningssiden. En annen årsak til at vi har klart å opprettholde antall stipendiater og øke antall postdoktorer, er at vi har hatt en jevn økning i ekstern finansiering. I 2020 utgjorde inntekter fra ekstern finansering 20% av vårt budsjett, og det ser ut til at denne andelen vil øke ytterligere når MediaFutures, vårt nye Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), to nye ERC prosjekt og flere prosjekter støttet av Forskningsrådet starter opp med full effekt. Etter omlegging til resultatbasert finansiering av universitets og høyskolesektoren i 2006 er ekstern finansiering noe vi må forholde oss aktivt til. Det ser ikke ut til at det er noen politisk vilje på nasjonalt plan til å legge om fra konkurransepreget finansiering av forskning til mer direkte finansiering av grunnforskning.

Vi sier ikke at økonomisk vekst er viktig i seg selv, men en god økonomi kan være en forutsetning for at studenter og ansatte skal kunne få støtte fra oss til aktivitetene de ønsker å gjennomføre. Det gir oss rom til å øke den faglige aktiviteten, ansette nye førsteamanuenser, postdoktorer og doktorgradsstipendiater, utvikle nye studieprogram, utvide ph.d.-programmet vårt med et bredere tilbud til både stipendiater og veiledere, videreføre vårt karriereprogram, og gi ekstra forsknings – og undervisningsstøtte. Dette er fellestilbud som alle kan dra nytte av for å utvikle sin faglige nysgjerrighet. Ved å være aktiv på alle steder der vi kan hente midler, styrker vi grunnforskning, rekruttering og undervisning.

Jan Erik Askildsen, Dekan, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ragnhild Louise Muriaas, Prodekan for forskning, Det samfunnsvitenskapelige fakultet