YTRING

Illustrasjonsfoto, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Illustrasjonsfoto, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Mangfold gir kvalitet

- Jeg er ikke fornøyd med kjønnsbalansen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, skriver dekan Helge Dahle i denne ytringen.

! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.

Jeg er sikker på at kvaliteten i forskning og undervisning hadde økt dersom vi hadde hatt flere kvinner i vitenskapelige stillinger ved fakultetet.

Helge Dahle
Helge Dahle

Derfor er jeg ikke fornøyd med den dårlige kjønnsbalansen ved fakultetet.

Dette til tross for velmente handlingsplaner og at fakultetsledelsen har forsøkt å endre på misforholdet så lenge jeg kan huske.

Vi har faktisk et mål om mer enn 40 prosent kvinner i vitenskapelige stillinger

Helge Dahle

Rett nok ser tallene ikke så verst ut på master og phd-nivå, men når det kommer til faste vitenskapelige stillinger er det bare svak endring i positiv retning å spore.

Statistikken viser at på professornivå utgjør kvinner kun 16 prosent av staben pr. august 2020. Det er heller ikke noe som tyder på at «saksekurven» under har lukket seg. Noen mener riktignok at fordi kvinner er bedre representert på master- og phd-nivå, vil dette endre forholdstallet også blant førsteamanuensiser og professorer over tid.

Kjønnsfordeling
Kjønnsfordeling

Ved å se på tidsserier over ansettelser ser dette i liten grad ut til å være tilfelle. Dette samsvarer med liknende funn ved andre MNT-miljø i Norge og internasjonalt.

Skjevseleksjonen som skjer i akademia skyldes en kombinasjon av mange forhold. Noe skyldes arbeidspress, manglende støtte, mindre tid til forskning på grunn av andre arbeidsoppgaver og/eller omsorgsoppgaver.

Men en annen del av problemet er vår egen kultur, som heldigvis kan endres.

I utgangspunktet er vi alle for meritokratiet, det vil si at kvalitet alltid er det førende i alle vitenskapelige sammenhenger, eksempelvis at vi alltid forsøker å tilsette «den beste kvalifiserte» til enhver stilling.

Men gjør vi alltid det?

Prosjektet «Female Researchers On Track» (FRONT) ved MN-UiO, har vist at dette ikke er tilfelle.

Et av de viktigste funnene i prosjektet er systematisk skjult bias i favør av menn blant annet i rekrutteringsprosesser.

Og disse begynner gjerne lenge før utlysningen publiseres. Gjennom å arbeide med bevisstgjøring av dette har vårt søsterfakultet ved UiO greid å se positiv endring i rekruttering til fakultetet i retning av en bedre kjønnsbalanse og få en bedre forståelse av bakenforliggende mekanismer som påvirker kjønnsbalansen i akademia.

Dette må vi lære av. Derfor har fakultet i høst søkt Balanse-programmet i forskningsrådet om vårt eget kjønnsbalanseprosjekt, kalt GenderAct, hvor vi kobler oss på UiOs prosjekt og erfaringene høstet der.

Prosjektet skal både bygge innsikt og forståelse i ubevisste mekanismer som fører til skjevseleksjon av kvinner i akademia og bidra til endring gjennom konkrete tiltak som for eksempel et toppforskerprogram.

Et slikt prosjekt kan neppe i seg selv endre tilstand radikalt på kort sikt, men det kan bidra til en høyst nødvendig kulturendring som sammen med andre tiltak gir nødvendig endring over tid.

Vil bedre kjønnsbalanse gjøre oss bedre?

Jeg er overbevist om at det er tilfelle.

Per i dag har UiB fire finalister til ERCs prestisjefylte Consolidator Grant. Alle fire er kvinner og to kommer fra vårt fakultet.

Akkurat dette er kanskje tilfeldig, men uansett trenger vi flere dyktige kvinner på fakultetet for å heve oss faglig.

Det samme gjelder i akademia generelt.

Derfor var det gledelig å lese i Khrono om den unge matematikeren Nina Holden som tildeles The 2021 Maryam Mirzakhani New Frontiers Prize – selv om hun ikke er tilsatt ved UiB.

Dette innlegget ble først publisert i dekanbloggen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.