Den danske kongens oversettelse av den norske Landsloven

UBB Ms 65 inneholder Kong Magnus Lagabøters Landslov, i tillegg til forskjellige retterbøter og et yngre stykke av Landskylden fra begynnelsen av 1600-tallet. Landsloven, som er hovedverket i boken, har sine røtter i det trettende århundre og ambisjonene til Kong Magnus i forhold til kodifisering og revurdering av lover etter modellen fra andre europeiske riker som f.eks. Sicilia og Catalonia. Man kan tenke seg at den nye kongen ønsket noe stabilisering etter et århundres borgerkrig. Selv om verket ble forfattet på 1200-tallet, finnes det bare fragmenter fra denne tidlige perioden, og de fleste håndskriftene av Landsloven ble skrevet i perioden 1300-1350. Flere håndskrifter - på papir istedenfor pergament - ble produsert senere, nemlig på 1500- og 1600-tallet, og UBB Ms 65 er én av disse.

Selv om språket i Norge på 1400- og 1500-tallet allerede kunne klassifiseres som mellom- eller moderne norsk, ble fortsatt flere håndskrifter som inneholdt Landsloven skrevet på gammel norsk. Flere håndskrifter av Landsloven ble laget i løpet av årene 1300-1350 - i den gammelnorske perioden - og yngre versjoner av teksten var ofte bare kopier. Siden Landsloven ble satt sammen på 1200-tallet, var gammelnorsk det originale språket i teksten, og yngre versjoner eller kopier av teksten - som vi ser i UBB Ms 65 - krevde en slags oversettelse fra gammelnorsk for å kunne bli forstått. Landsloven er definitivt en norsk tekst, men på grunn av forandringer i språksystemet gjennom århundrene - og særlig etter svartedauden - var gammelnorsk nærmere islandsk og nesten et fremmedspråk for nordmenn på 1500-tallet. For å løse dette problemet, inneholder mange håndskrifter fra denne senere perioden to versjoner av teksten i kolonner, på både gammelnorsk og moderne norsk (eller dansk), for å bevare originalteksten og samtidig gjøre den forståelig.

Som vi vet, var Norge en del av det dansk-norske riket på 1500-tallet. Men som det er i dag, var kommunikasjon mellom de to språkene ikke alltid like enkelt som man skulle håpe. For å unngå misforståelser, ble det nødvendig å oversette den norske Landsloven fra norsk til dansk, siden det ofte var dansker som tolket loven. Men selv om de dansk-norske kongene ba om oversettelser av Landsloven til dansk er det relativt få håndskrifter hvor det faktisk står i teksten at den har blitt oversatt. UBB Ms 65 er én av disse få håndskriftene som stipulerer at teksten ble oversatt til dansk etter kongens behov, og på tittelbladet står det at boken ble skrevet og «fordanskett» på Kong Frederiks «befalning».

Landsloven og Manuskript- og librarsamlingen

I magasinene hviler hele fire håndskrevne bøker som inneholder landsloven, avskriftene er fra slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. Bøkene er gjennom tiden blitt tatt godt vare på, og for oss er det også en fordel at de er skrevet på papir i stedet for pergament, siden pergament var verdifullt som materiale og gjerne ble kuttet opp og gjenbrukt stykkevis og delt. Bøkene har skinninnbinding – hvor Ms 558 er svært forseggjort med preget mønster. Selv den minste av dem, Ms 63, har en tykk perm, for bøkene ble avstivet ved bruk av en tynn treplate hvor bokbind og papir er limt på.

Forskning og formidling

Dr. Helen F. Leslie-Jacobsen og Ph.d.-kandidat Patrick Aaron Farrugia har tatt lovtekstene ved Manuskript- og librarsamlingen nærmere i øyensyn, og deler av resultatet deres kan sees i Marcus knyttet til hver enkel lovtekst: Ms 63, Ms 65, Ms 81, Ms 558.

Onsdag, 22. mars kan du også lære mer om disse fire lovtekstene på seminaret de skal holde hos Manuskript- og librarsamlingen. Her vil også de fire lovtekstene bli utstilt for anledningen. Velkommen!