SPESIALGLIMT
En reise til Hellas i 1958
Sommeren er årstiden når man reiser mest. Ferie og konferanser – eller en blanding av disse to – er yndlingsaktiviteter for akademikere. I 1958 reiste en av de mest berømte professorene ved Universitet i Bergen, Knut Fægri, til Middelhavet i anledning en konferanse, og der besøkte han minst sju forskjellige land! I de faghistoriske arkivene ved Manuskript- og librarsamlingen bevares mye spennende fra denne reisen.
Knut Fægri (1909-2001) var en av de mest berømte botanikere i det forrige århundret og en meget dynamisk og engasjert samfunnsdebattant. Hans arkiv er trolig det mest omfattende blant de faghistoriske arkivene som forvaltes ved Manuskript- og librarsamlingen. Det inneholder dagbøker og brev, bilder og film, notater og administrative dokumenter. Utgangspunkt for denne glimten i Fægri-arkivet er en dagbok markert «1958 Malta – Hellas».
Årsaken for Fægris reise i sommeren 1958 var at han representerte Norge i Den sjette generalforsamlingen for International Union for Conservation of Nature and Natural Resources som fant sted i Hellas mellom den 11. og den 19. september 1958.
Fra dagboken lærer vi at han reiste med fly fra Bergen til
London og så til Malta, hvor han landet den 12. august. Han hadde en hel måned
foran seg og han brukte sin tid godt: Han besøkte Egypt (Alexandria), Kypros
(Famagusta og Limasol), Lebanon (Beirut) og Syria (Latakia), før han kom til
Hellas den 31.8 med første stopp på Samos og det vakre Vathy.
En god del av hans reiser kan vi også følge gjennom korrespondansen som han hadde med kona si, Nancy Meyer (1912-2007), som han kaller Nan i brev bevart i samlingen vår. Disse brevene avslører at han reiste med Den Norske Middelhavslinje ved Fred. Olsen & Co. Skipsrederi, siden de er markert med rederiets flagg og navn.
På Samos besøkte han den berømte arkeologiske lokaliteten Heraeion, et av de eldste templer dedikert til gudinnen Hera (tilsvarende den romerske Juno), ektefellen til Zeus (den romerske Jupiter). Allerede her, prøver han seg litt på gresk, og noterer at han spiste middag på en TABEPNA, ja, en taverna; sannsynligvis smaker han her den populære drikken «ouzo» i sin godt kjent lokale variant…
Fra Samos reiser han vestover mot Aten, men han stopper på Mykonos og besøker Delos den 3. og 4. september. Delos er til i dag ubebodd, som hvis den moderne greske staten respekterer den antikke hellige karakteren til øyen, gjenspeilet i de vidunderlige arkeologiske monumentene som fremdeles besøkes bare på dagsturer fra de naboøyene Mykonos og Syros. Men hvor annerledes burde disse øyene ha vært i 1958 da turistene hadde knapt begynt å reise til Hellas…
Antikvitetene gjorde i alle fall stort inntrykk på Fægri. De vakre nakne statuer inspirerte notatene hans om «Nakenhet i det gamle Hellas» – også bevart i arkivene våre – og forsterket sikkert hans berømte engasjement for nudismen, et av hans favoritt debattemaer.
Så, i Aten skal han besøke Akropolis; på Kreta han skal kjøre fra Herakleion til Knossos; han skal reise til Delfi. Han ville også besøke Athos, men han kom ikke lenger nord enn Olympos, det høyeste fjell i Hellas i en ekskursjon organisert av konferansens ansvarlige i Hellas.
Fægris faginteresser dukker også opp i dagboken: han noterer boken «Gresk Flora» (ΧΛΩΡΙΣ ΕΛΛΗΝΙΚΗ) skrevet av kollegaen hans Charalambos Diapoulis (ΧΑΡΑΛΑΜΠΟΣ ΔΙΑΠΟΥΛΗΣ), selv om han kopierer tittelen feil, påvirket av det latinske alfabetet.
Bokstavenes forskjell må ha fascinert ham, siden på en annen side av dagboken sin prøver han å organisere det norske, kyrilliske og greske alfabetet!
Fægri var en mann med mange interesser og utvilsomt mange følelser om omgivelsene. I en annen side i sin dagbok hadde han plassert et blad fra en gresk plante. Den må ha brakt tilbake minner til Fægri da han åpnet boken i Norge.
Minner som vi alle samler på reisene, særlig om sommeren; minner som er bevart for fremtiden i magasinene våre, og som inviterer faghistorikerne eller nysgjerrige forfattere for å bli utforsket og for å skape spennende fortellinger om en sommerdag når solen skinner så sterkt at til og med de mørke, våte vinternetter i Bergen blir glemt…