Tydelig budskap på Christiekonferansen

– Giganter som Google, Apple og Amazon.

Innledet rektor ved Universitetet i Bergen Margareth Hagen, før hun fortsatte:

– Disse selskapene som er noen av verdens største og som eier mengder med data om våre forbruksmønster, som stiller med rask hjemlevering av alskens mulige varer og som ikke minst skaper teknologiske løsninger vi tidligere så vidt kunne forestille oss.

– Verdens utvikling drives frem og formes i stor grad av disse store aktørene, og det påvirker oss alle. Ikke minst gjennom samfunnets økonomiske utvikling med det vi i dag kaller den nye økonomien, sa Hagen.

Med seg hadde hun Øystein Thøgersen, rektor ved NHH som var med å arrangere Christiekonferansen for første gang. Han snakket om at den raske utviklingen av ny teknologi gjør det mulig med banebrytende forbedringer.

– Utviklingen gir potensielt store effektivitetsgevinster og det kan være med på å bidra til økt velstand og vekst. Men ettersom samfunnet endres i et høyt tempo, ser vi og at dette kan gjøre oss sårbare på ulike områder, sa Thøgersen.

Fremveksten av super-star-selskaper

Som en av Norges viktigste møteplasser for akademia og nærings-, kultur og samfunnsliv var det et bredt program. En av foredragsholderne var keynote speaker John van Reenen økonomiprofessor ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) og LSE (London School of Economics).

Reenen snakket om hvordan super-star-selskaper som Google er mer enn en søkemotor, og Amazon er mer enn en nettbokhandel. Hvordan slike selskaper har utviklet seg og deres markedsmakt, ved å illustrere hvordan de bidrar til stadig større ulikhet.

– Mellom 1972 og 2015 tredoblet de 500 største selskapene i USA salget sitt globalt, samtidig økte deres andel av arbeidsstyrken fra 28 % til 34 %, sa Reenen.

Det er flere trender i OECD de siste tiårene som er grunn til bekymring. Blant annet treg produktivitetsvekst og økt ulikhet. Med super-star-selskaper som utnytter systemet til sin fordel får vi et demokratisk underskudd og vi får situasjoner som for eksempel Brexit.

– Jeg mener at super-star-selskapene ikke er hovedårsaken til den trege produksjonsveksten, men det er en risiko ved disse selskapene. Det må jobbes med politikk for hvordan vi skal håndtere disse super-star-selskapene, sa Reenen.

Korrupsjon i en digital verden

Joachim Dyfvermark, journalist i SVTs Uppdrag granskning forteller om da han og hans team avdekket hvitvaskingsskandalen som rystet Swedbank i 2019.

– Vi kommer aldri til å bli kvitt hvitvasking hvis ikke myndighetene får det mandatet og de ressursene de trenger for å granske bankenes VIP-kunder, sa han.

En annen person som har viet yrkeslivet til å avdekke korrupsjon er Eva Joly. Hun ble overhodet ikke overrasket av Uppdrag gransknings avsløring av Swedbank og mener at hvitvaskingsreglene ikke virker.

– Vi får stadig høre om store berømte banker som blir tatt i hvitvasking. Det er tydelig for meg at dette ikke er et uhell. Hvitvasking er business, bankene tjener penger på dette, sa Joly.

Norge er akkurat som alle andre land, her er det de samme motivene som driver folk. Joly trakk frem det hun mener er unikt med Norge, nemlig hva som blir etterspillet etter store avsløringer.

– Når det er en stor skandale sier lederne: «Dette skal vi lære av». Det virker som at hvitvasking skjer ved et uhell eller uvitenhet. Men det er ikke tilfellet, sa Joly.

– Man må kvitte seg med dårlige ledere, og innse at norske bedrifter er like utsatte som andre for korrupsjon og hvitvasking, sier Joly.

På grunn av pandemien er det kanskje viktigere enn før at land får inn de skatteinntektene de skal ha. Joly forteller om en EU-rapport som likestiller aggressiv skatteplanlegging med korrupsjon.

– For å få bukt med dette må multinasjonaleselskaper tvinges til å rapportere kva de tjener hvor. Vi må ha en global minimumsskatt på 25 %, sa Joly.

Christieprisen til språkduo

LES MER OM VINNERNE HER:

Christieprisen til Eide og Akselberg

Linda Eide og Gunnstein Akselberg får Christieprisen 2021 for det langvarige arbeidet med å formidle godt språk og språklige fenomen i norsk.

– Vi har lagt så mye sjel, hode og hjerte i språkshovet vårt, så nå er vi bare veldig stolte og glade, sa de.

– Hvem skulle tro at alt fra sterke verb til akronymer og eponymer kunne være underholdende? Jeg og Gunnstein oppdaget sammen at det gikk an å både opplyse og underholde om språk på samme tid. Vi er veldig stolte over at noen verdsetter arbeidet vårt med en slik gjev pris, sa Eide.

Christieprisen blir delt ut hvert år til personer som gjennom arbeidet sitt bygger bro mellom akademia og verden utenfor, og det kan en trygt si at de to har gjort. Først trakk de fulle hus på Litteraturhuset i Bergen gjennom den populære møteserien «Ut med språket!». Nå har de gjennom åtte sesonger med «Eides språksjov» snakket om språk og språkbruk, og ord og uttrykk i beste sendetid på NRK.

–Vi er glade i å snakke om språk, og så viser det seg at de som ser på også blir glade! Jeg tror stikkordet er å formidle fag med glede, sa Akselberg.