Gullivers reiser på reisefot

I 1726 ga den irske forfatteren Jonathan Swift ut verket Gulliver’s travels. Selve boken handler om de fire verdenene som Lemuel Gulliver landet i da han drev ut av kurs. Først landet han i Lilliput og så i Brobdingnga; deretter på den flyende øyen Laputa, et sted i Øst-Asia. Til slutt landet Gulliver et sted som ble styrt av tenkende hester som het Houyhnhnms!

Swifts bok er fengende. Det er underholdende å lese om når Gulliver blir fanget av de bittesmå menneskene i Lilliput, hvor Gulliver selv snart blir en nasjonal helt. Det er også artig å lese om da Gulliver blir leketøyet til en kvinnelig kjempe i Brobdingang. Men teksten er ikke egentlig ment som en barnebok, selv om den ble solgt som nettopp det i ettertiden. Swift skrev nemlig satire over den epoken han levde i, slutten av 1600-tallet og den første halvdelen på 1700-tallet. Swift var irsk, og anklaget engelskmennene for den måten de styrte Irland på. Samtidig var han blandet i kampene mellom de to store politiske partiene i England, whiggene og toryene.

Gullivers Reiser i Spesialsamlingene

Swifts bok om Gullivers reiser solgte i store opplag. De fleste utgavene var sterkt bearbeidede. Blant annet var samfunnssatiren gjerne tatt ut. Som oftest var det også kun de to første reisene som ble tatt med inn i nye utgaver; for eksempel så inneholdt de norske oversettelsene fra 1919 til 1973 kun reisene til Lilliput og Brobdingang.

Den eldste Gulliver-utgaven ved Spesialsamlingene er fra 1751, men kanskje utgaven med den mest spennende bok historien er den fra 1844. Denne ble publisert i Leipzig på Bernhard Tauchnitz Juniors Forlag, og på engelsk. Tauchnitz var et tysk forlag grunnlagt i 1837 av Bernhard Tauchnitz. Forlaget spesialiserte seg blant annet på å gi ut engelskspråklig litteratur. Allerede i 1842 kom ut den første boken i en serie av britiske og amerikanske forfattere ut, og etter 113 år hadde firmaet gitt ut flere tusen slike bøker.

De første utgivelsene på engelsk av Tauchnitz ble produsert før noen lovgiving for opphavsrett var på plass. Forlaget fra Lepizig var da også det første som i 1843 signerte opphavsrettsavtaler med tre engelske forfattere, nemlig James, Lytton og Blessington. Snart fulgte flere andre, deriblant selveste Charles Dickens.

Hvordan kom Gulliver til Spesialsamlingene?

Hvordan kom egentlig Gulivers reiser i engelsk språkdrakt og trykket i Tyskland til Manuskript- og librarsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen? Kort fortalt ble boken i sin tid sammen med andre bøker og manuskripter overført til Manuskript- og librarsamlingen fra Universitetsmuseums bibliotek. Her ble den da klassifisert som romertall XXIII, kategorien for skjønnlitteratur.

Men boken hadde også et liv før den kom til Universitetsmuseet. På forsats ser vi over Universitetbibiotekets stempel-merke, oppe til høyre, signaturen til den tidligere eieren av boken; Joh. Storm. Dette refererer uten tvil til Johann Storm (1836-1920), professor i romansk og engelsk filologi ved universitetet i Kristiania. Etter Storms død kjøpte Universitetsmuseum i Bergen hele boksamlingen til professoren, og det var på denne måten at Tauchnitz’ Gullivers reiser kom til oss.

Caroline Sundby

Selv om boken var eid av Johann Storm, var det ikke han som hadde fått boken til Norge. Et stempel på tittelblad av Gullivers reiser forteller nemlig at boken en gang tilhørte Caroline Sundbys leiebibliotek i Christiansand.

Caroline Sophie Alvilde Sundby var født i Christiania den 29. desember 1845. Den 12. august 1872 ble hun gift med Hans Andreas Fritjof Preus i Kristiansand. Carolines virksomhet som bokutlåner må ha startet etter dette. Eksakt hvor lenge leiebiblioteket fungerte, vet vi ikke. Sist vi hører om Sundby er i en folketelling i Kristiansand i 1891. Her dukker hun opp som «familiens overhode», dermed sikkert enke. Carolines mann var dessuten «dampskibsexpeditør», og kanskje var det han som skaffet Caroline de utenlandske bøkene som hun lånte ut fra biblioteket sitt?

Hvordan kom så boken fra Kristiansand i Storms eie? Kanskje professoren i engelsk så viktigheten av denne utgaven av Swift, og kjøpte den av Sundby? Kanskje har han også kjøpt flere av bøkene i leiebiblioteket, for i klassen for skjønnlitteratur ved Manuskript- og librarsamlingen finnes det flere bøker med etiketter fra Sundbys utleiebibliotek. Det er altså ikke bare Gulliver som var på reisefot, men også Gulliver-utgaven som nå befinner seg i Manuskript- og librarsamlingen.