Den bibliofile generalkonsulen

Han begynte tidlig å samle på bøker, allerede som ung lærling i en forretning i Bergen brukte han deler av den første lønningen til å abonnere på tidsskriftene «Naturen» og «Samtiden». Etter det ble bokkjøp en fast post på budsjettet. Han fikk etter hvert jobb i Bergenske Dampskipsselskap, og ble fra 1926 stasjonert i Gdansk i Polen som sjef for datterselskapet Bergenske Baltic Transports Ltd. Samtidig ble han utnevnt til norsk konsul, og senere generalkonsul for Norge i Gdansk, frem til 1937.

Nielsen må ha hatt et velutviklet medfødt samler-gen, allerede i 1933 hadde han skaffet seg en boksamling på over 10 000 bind. Og under årene i Polen bygget han opp unike samlinger av litteratur av August Strindberg, Holberg, norsk topografi, lokale bøker og manuskripter fra Gdansk, og i særlig grad førsteutgaver av fransk skjønnlitteratur. Han fikk tilsendt regelmessige leveranser fra en bokhandler i Paris, og svært mange av de franske førsteutgavene ble innbundet i praktfulle pergament-bind av bokbindere i Warszawa. Mange av disse bøkene er i dag bevart i vår bokkunst-samling.

I 1939 flyttet Nielsen hjem til Bergen, og bodde resten av livet i «Villa Solhaug» på Hop, som han fikk bygget i 1918. Villaen ble etter hvert overfylt av bøker, antikvariske møbler og gjenstander, og boksamlingen – som Nielsen målte i kilometer, ikke hyllemeter – fylte alle rommene i kjelleren. Han katalogiserte boksamlingen sin i en massiv blytung protokoll med stålbeslag, inneholdende en bokliste som må frembringe våte drømmer hos enhver vordende boksamler. I et intervju med Bergens Tidende ble Nielsen spurt om å trekke frem en favorittbok fra samlingen sin, og da er det fascinerende at han nevner plansjeverket Boydell’s Picturesque Scenery of Norway fra 1820, en bok som i dag er bevart ved Manuskript- og librarsamlingen, som en av de virkelige godbitene i samlingene våre.

Nielsen bestemte seg tidlig for at boksamlingen hans skulle bli tilgjengelig for offentligheten, og donerte i 1941 den første gaven på 2500 bind til Bergens Museums bibliotek, det senere Universitetsbiblioteket i Bergen. To år senere ga han «atskillige tusen bind», slik det står nevnt i museets årsmelding i 1943-44. Men den evige plassmangelen ved det trange og utidsmessige biblioteket på museet førte til at Nielsens bokgaver ble magasinert, og han bestemte seg for å vente med å donere flere bøker til det planlagte nybygget til Universitetsbiblioteket var ferdig bygget.

Men ikke nok med at den rause boksamleren donerte bøkene, han ville også ha et visst oppsyn med hvordan bøkene ble mottatt og katalogisert. Så fra ca. 1946-47 fikk Nielsen fast arbeidsplass ved biblioteket, som det han selv kalte en «ulønnet elev», og førte selv med sirlig håndskrift i årevis bibliotekets tilvekstprotokoller, i tillegg til å ha ansvaret for innbinding av alle nye bøker. Siste gang han er nevnt i denne rollen i årsmeldingene er som 80 år gammel «elev» i 1955. Inntil 1947 hadde Nielsen gitt 6559 bøker til biblioteket, de resterende ca. 15 000 bøkene i kjelleren på Hop ble overført etter at nybygget sto klart i 1961.

Noe av det mest fascinerende ved Nielsens samlervirksomhet var vektleggingen av bøkenes materialitet og utstyr. Nielsen uttalte seg om dette allerede i 1933: «Som det vil forståes, er det ikke alene bøkenes innhold som har interessert mig, men det rent håndverksmessige ved bøkene har i tidens løp fått en stadig større betydning for mine innkjøp. Bøkenes papir, trykk, sats, illustrasjoner og innbinding spiller i dag en rolle for mig ved nyerhvervelser». De første årene brukte Nielsen bokbinder Heggland i Bergen, men ikke overraskende fikk han senere bøkene sine innbundet og utstyrt av Norges i særklasse mest berømte bokbinder, Hans Mathæus Refsum (1859-1936) – «jeg setter Refsum-bind fullt så høit som det beste utlandet i dag kan prestere av bokbind» (sitatene er hentet fra side 283-284 i A.M. Wiesener: Bergenske boksamlere før og nu. Bergen 1933).

Refsum ble utdannet som bokbinder i USA, og startet etter returen til Norge sitt eget bokbinderverksted i 1887. Han ble snart kjent som en innovativ og fremragende bokbinder og bokkunstner, fikk en mengde ærefulle oppdrag, og ble fast bokbinder for Universitetsbiblioteket i Kristiania. Refsum eksperimenterte med ulike teknikker, materialer og stilarter, og utviklet et svært personlig og lett gjenkjennelig uttrykk som fremdeles er noe av den fineste bokbinderkunsten som er laget, også sett internasjonalt. Så takket være Einar Nielsen, har Universitetsbiblioteket i Bergen i dag en fantastisk samling med hundrevis av bøker innbundet og dekorert av Refsum.