På skattejakt i fagmiljøene

Hvordan har du det om dagen?

Akkurat nå har jeg det veldig bra. Jeg var litt mer skjelven i innspurten til fristen for å søke SFF 18. november, hvor UiB har 25 kandidater. Og så var det en utrolig glede med ERC-tildelingene. Vi har jobbet med dette veldig lenge. Flere av forskerne har søkt tidligere uten å nå opp.

Hvor mye jobb ligger bak slike tildelinger?

Det tar lang tid for forskerne å tenke ut en banebrytende idé. De fleste må skrive intensivt 2-3 måneder, og får innspill underveis fra både forskerkolleger, oss i administrasjonen og eksterne konsulenter. Du må tåle ganske tøffe tilbakemeldinger, men det er det som hjelper deg fremover

Hva er din rolle i prosessen?

Det kommer an på prosjektet og hva forskeren har behov for. Det viktigste er godt og tett kontakt med søkerne. Noen forskere har jeg fulgt særlig tett og lenge, som for eksempel Elisabeth Ivarsflaten og Andrea Bender. Det har hendt at jeg har fått lyst til å ta tak i ERC – riste dem og si «Hør her; dette er flinke folk! Gi dem penger!».

Så du blir glad i dem?

Ja, jeg føler at de er MINE forskere. Du må ha tillit til dem, og de til deg. Det er ofte bra å kjenne personen bak prosjektet godt, for å forstå motivasjonen og gi best mulig støtte.

Hvorfor ville du jobbe med dette?

Jeg var i gang med en forskerkarriere som biolog, men orket ikke presset, særlig det med å ha småbarn og ikke ha fast stilling. Så etter tre år som postdoktor, forlot jeg vitenskapen til fordel for denne jobben. Det er veldig spennende å få hjelpe forskere med å få realisert sine ideer og ambisjoner.

Hvordan jobber dere frem kandidater og søknader?

Det er som en skattejakt på UiB! Det går mye i informasjonsvirksomhet, både via nettsider og møter ute i fagmiljøene. Vi starter uformelt og så legger vi eventuelt en konkret slagplan.

Hva er ditt viktigste råd til en forsker som vil søke ERC eller andre prestisjestipend?

Ideen er det aller viktigste, den kan gjerne være litt crazy. Mange blir veldig opptatt av detaljer i CV-en, men det er ikke det som er avgjørende. Du må ha en idé som kan flytte forskningsfronten.

Hva er det beste med jobben din?

Å få møte folk fra absolutt hele UiB – fra KMD til Matnat. Vi har så mange flinke forskere med gode ideer. Jeg blir dratt inn i de store spørsmålene og kan ofte si «Dette har jeg aldri tenkt på».

Hvordan har koronaen preget arbeidsåret?

Vi har vært heldige, for det har vært lett å flytte arbeidet til digitale plattformer. Men jeg savner den personlige kontakten. Å sitte i samme rom gir en helt annen energi, og en bedre forståelse av menneskene du møter. Jeg savner også veldig å gi en klem eller håndhilse.

Både du og sin samboer er tyske. Har dere fått reise hjem i år?

Nei, vi har ikke vært i Tyskland siden før koronaen, og det er vi veldig lei oss for. Vi har mange eldre slektninger vi ikke har sett på lenge.

FEM KJAPPE

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg ville ha fremskyndet etableringen av et eget karrieresenter for forskere. Vi har mange gode enkelttilbud i dag, som for eksempel Momentum. Det er likevel behov for et kontaktpunkt som alle kan oppsøke for å få hjelp med å planlegge sin forskerkarriere.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jeg liker veldig godt å være med familien min. Og så har jeg blitt stor fan av koreanske tv-serier på Netflix. Dette tar mye tid! Jeg anbefaler å starte med krimserien Signal, hvor en detektiv fra vår tid kommuniserer med en kollega fra fortiden gjennom en magisk walkie talkie. Hele familien er glade i Asia og sparer til ferie i Japan når vi får lov til å reise igjen.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Lab Girl av den amerikanske botanikeren Hope Jahren. Boken er helt fantastisk og gir et helt nytt syn på planter. Forfatteren fremstår som litt rar og forelsket i vitenskapen. Dette er en bok man kan like selv om man ikke er biolog.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

Jeg vil dra til Berlin i 20-årene. Det har jeg tenkt lenge før alle begynte å se på Babylon Berlin. Jeg skulle gjerne ha opplevd kontrastene mellom kultur, kunst og glitter, og enorm fattigdom og store samfunnsendringer.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Jeg tenker umiddelbart på Fløyen, hvor du kan se hele byen, men også oppleve trolsk stemning i skogen. Området er også tilgjengelig for alle, og like fint uansett vær.

Hver uke intervjuer På Høyden en aktuell UiB-ansatt eller student. Tips oss om UiB-folk som er i vinden på interndesk@uib.no