Stort ERC-prosjekt tildelt Universitetet i Bergen

Professor Andrea Bender ved Universitetet i Bergen er tildelt Det europeiske forskningsrådets Synergy Grant, for prosjektet «Evolution of Cognitive Tools for Quantification» (QUANTA). Forskningsprosjektet koordineres ved UiB.

– Vi vil forstå mer om hva som gjør oss mennesker unike blant artene på jorda, og det å være i stand til å telle helt nøyaktig er et av de sentrale kjennetegnene, sier Bender.

Hun legger til at tallene hjelper oss å forstå verden rundt oss og å forandre den.

– Vi har til og med brukt tallene til å forlate den med et romfartøy.

Nitti og halvfems

– Vi bruker tallsystemer hele tiden, når vi handler, gjør møte-avtaler, eller analyserer det amerikanske valget. Men vi utrykker mengde og tall forskjellig utfra kultur og språk, sier Bender.

Se bare på den store forskjellen mellom norsk og dansk. Der vi nordmenn sier «nitti» (= ni tiere) for 90, har dansker fire snes i hodet og nevner en halvdel på det femte sneset: «halvfemsindstyve», som på moderne dansk er blitt til «halvfems».

– Det er et godt eksempel på at til og med beslektede språk kan by på store forskjeller.

I QUANTA-prosjektet skal forskerne se på hvilke faktorer som påvirker slike forskjeller i hvordan vi bruker mengder og tallsystemer.

– Det blir utrolig spennende å følge dette internasjonale forskningssamarbeidet, og vi er svært glade for denne tildelingen, sier dekan ved Det psykologiske fakultet, Bente Wold.

Kokosnøtter og six-pack

Bender var i Polynesia på feltarbeid da hun for første gang ble dypt fasinert av et tallsystem. Hun fikk en uventet utfordring.

– Da jeg prøvde å lære språket, ble det raskt klart at polynesierne teller på en helt annen måte enn det vi vanligvis gjør her.

De talte kokosnøtter i større enheter, for eksempel parvis, slik at ordet for fem da betyr denne mengden ganger to, altså ti kokosnøtter.

– Når vi europeere handler bokser med brus som six-pack, gjør vi noe lignende. Da blir seks bokser med brus til én enhet.

Denne typen informasjon om når folk bruker hvilke tallsystem i dagliglivet, er avgjørende for å forstå hvordan og hvorfor systemene ble oppfunnet, og hvorfor de utviklet seg så forskjellig. Rafael Núñez, en av de fire forskerne i QUANTA skal bidra spesielt her.

Tallsystemer i språket

– Forskjeller mellom tallsystemet i ulike språk blir helt sentralt i prosjektet.

Russell D. Gray, en av de fire forskerne, disponerer en database med 5000 ulike tallsystemer fra nesten alle verdens språk, ved Max Planck Instituttet (MPI) i Leipzig. Den blir utgangspunktet for å rekonstruere når og hvordan tallsystem ble så forskjellige.

Men språket er ikke vårt eneste system for å representere tall og mengde. Vi bruker også kroppen vår, som når vi teller med fingrene, og vi bruker symboler fra notasjonssystem, når vi skriver ned tallene.

– Også merker i en tett rekke etter hverandre, hakket inn i et gammelt bein, kan tolkes som en måte å telle på.

Arkeologien gir oss kunnskap om tidligere tiders tallsystemer fra prehistoriske funn av slike redskaper og kunst. Francesco d’Errico, den fjerde i QUANTA-kvartetten, bidrar spesielt her, og Bender og han deltar også i SapienCE, senter for fremragende forskning (SFF).

Banebrytende forskning

Forskerne skal bruke en helt ny kombinasjon av arkeologi, antropologi, lingvistikk, psykologi, kognitiv vitenskap og evolusjonær biologi.

– Å innlemme kunnskap fra så mange forskjellige disipliner har aldri vært prøvd før, men vi ser det som helt avgjørende for å lykkes, sier Andrea Bender.

Synergy Grant fra ERC henger svært høyt og tildeles i konkurranse med toppforskere fra hele verden. Bare et fåtall forskere i Norge har fått tildelingen.

– Vi er utrolig stolte over at Andrea Bender og hennes kollegaer er i det internasjonale toppskiktet på disse forskningstemaene, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.