I gapestokken

Ta bare en kikk på dette bildet som dukket opp i en gammel samling fotografier fra Kina. Blant Billedsamlingens mange mindre samlinger finner vi ingeniør Einar Jønsberg Müllers fotografier, tatt mellom 1905-1915. Innimellom bilder som gir et unikt innblikk i familiens hverdagsliv og reiser i Shanghai og Wuhu – i seg selv vel verdt å dykke ned i for den kulturhistorisk interesserte – dukker dette noe uvanlige fotografiet opp: To menn sittende på bakken, lenket til hverandre og med en trekrage rundt halsen. Hva er så dette? På baksiden av fotografiet har Jønsberg Müller heldigvis gitt oss svaret. Der står det skrevet: «Straf for tyveri etc: "Kang". Paa brettet staar beskrevet forbrydelsens natur. Kangen maa bæres paa stedet hvor forbrydelsen blev begaaet.»

Kinesisk kragegapestokk

Trekragen er altså en «kang», en tradisjonell, kinesisk kragegapestokk, en avstraffelsesmetode som var mye brukt og som kom i ulike mer eller mindre brutale varianter. Som fotografen bemerker, er det skrevet på kragen hvilken forbrytelse personen har begått og hvor lenge straffen varer, slik at dette er offentlig informasjon synlig for alle forbipasserende. Kangen kunne ofte være så stor at fangene ikke kunne føre mat fra hånd til munn, men var avhengig av at forbipasserende matet dem. Interessant nok fungerer den også som en innramming av ansiktet, et portrett om du vil. Kragegapestokken fremhever slik, på flere vis, personen bak forbrytelsen.

Om fotografen Einar Jønsberg Müller

Einar Jønsberg Müller (1874-1943) var uteksaminert som ingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1896, og hadde en svært internasjonal karriere. Jobben førte ham og familien til Mosambik og Sør-Afrika, deretter USA og til slutt til Kina. Her jobbet Jønsberg Müller først som brodesigner for ingeniørvesenet i Shanghai 1903-05, deretter som overingeniør for Auhui Railways i Wuhu. Senere startet han egen entreprenørforretning i Shanghai «E. J. Müller, Norwegian Civil Engineers», med jernbanekonstruksjoner som spesialitet. Mange av fotografiene viser anleggsarbeid knyttet til brobygging og jernbane, i tillegg til portretter av familie og venner i eget hjem og på reise. I 1924 ble Jønsberg Müller utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sitt arbeide for norsk interesser i Kina. Han ble boende i Shanghai livet ut. Samlingen består av flere album og et lite antall enkeltbilder hovedsakelig fra perioden 1907 til 1915.

Flere av bildene etter Einar Jønsberg Müller er nå tilgjengelig i Spesialsamlingenes database marcus.uib.no: https://marcus.uib.no/search/?q=ubb-bs-fol-02268-*

Avstraffelse i det offentlige rom

Straff er, enkelt sagt, et onde en myndighet påfører en lovbryter, «i den hensikt at det skal føles som et onde» (Straff, SNL). Uten å underslå at denne konkrete kinesiske straffemetoden jo var smertefull tortur, vil jeg dvele litt ved det offentlige aspektet ved avstraffelsen, og det sosialt ydmykende i å sone sin straff i det offentlige rom, hvor handlingen så lett knyttes til ens identitet. Ydmykende avstraffelse i det offentlige rom hadde da som nå til hensikt å virke preventivt med tanke på gjentagelse, samt å fremstå avskrekkende på folk flest. Mens fysiske gapestokker heldigvis tilhører fortiden de fleste steder i verden i dag, er likevel det offentlige aspektet gjenkjennelig fra nye digitale rom. Det kan være ydmykende nok for den det gjelder, og definitivt føles som et onde.

Koronaskam og digital gapestokk

Vi kan publisere bildet av de to mennene i gapestokk på Spesialsamlingens database marcus.uib.no i dag uten å delta i deres avstraffelse, og uten frykt for å krenke noens personvern fordi bildene er så gamle og personene som er avbildet ikke er identifisert. I dag er gapestokk imidlertid også et begrep som knyttes til deling av bilder og privat informasjon om andre gjennom sosiale medier. En slik form for «public shaming» forekommer som privat initiert uskyldig uthenging eller som straff for opplevd urett, men også i mer målrettet form for eksempel av aktivister som utleverer personopplysninger om motparten i sosiale medier. Et nærliggende eksempel er ellers bilder av personer som gikk uten munnbind eller på andre måter ikke overholdt smittevernreglene under koronapandemien og som ble spredt på Instagram, Twitter og Facebook, en form for uthenging som påførte såkalt koronaskam og hadde til hensikt å virke preventivt, men kanskje med uintenderte konsekvenser.

Fragmentering av ansvar

På veien fra fysisk til digital gapestokk har det skjedd en fragmentering av ansvar. De to fangene er dømt av myndighetene. Det er bestemt at de skal henges ut. Det gjør det jo ikke egentlig bedre, men det finnes for det første en viss kontroll med utdelingen av straffen, og for det andre har makthaverne bestemt at det skal være slik. Med de sosiale mediene blir evnen til å straffe til en viss grad desentralisert eller demokratisert, men uten at den som deler ut straffen egentlig gjøres ansvarlig. Kanskje kan vi se fotografiet av de to fangene i kragegapestokk som en påminnelse om hvilket ansvar som hviler på den som henger ut noen offentlig, selv om rammene åpenbart er ulike.

Av bildeteksten på andre fotografier i samlingen etter Jønsberg Müller forstår vi at fotografiapparatet kunne kobles til overtro. Bak et fotografi kan vi lese: «Bønder. Ser du mange af dem snur seg væk? De er overtroiske og rædde for: "det onde öje" nemlig fotografiapparatet.» Nå var de to fangene i kragegapestokk ikke så overtroiske, de ser rett i kamera, og møter blikket vårt. Lite visste de om at de hundre år etter at de sonet sin straff skulle bli publisert på marcus.uib.no. Og på internett er det stadig vanskeligere å snu seg bort.

Referanser:

Linn A. Christiansen, «Avstraffelse og torur fra det gamle Kina» på Asiapunkt.no, publisert 2019/05/09

Store Norske Leksikon, «Straff (jus)»

Billingham, Paul og Parr, Tom: «Online Public Shaming: Virtues and Vices», i Journal of Social Philosophy, Volume 51, Issue 3, Høst 2020.

Nettavisen: Høie hardt ut mot «koronaskam»: - Kan gjøre det vanskeligere å stoppe smitten