Det er desember, vi må få skrevet disse julekortene!

Det er atter desember og panikken sprer seg opp mot jul. Det var disse julekortene. Vi er sent ute igjen. Har vi et familiebilde fra i år hvor alle ser ok ut som vi kan bruk, eller skal vi kjøpe noen ferdige motiver? Får vi i det hele tatt tid til å sende dem før fristen, eller skal vi bare legge ut en julehilsen på Facebook i år også?

Morten Heiselberg Seniorkonsulent, Fotograf

Publisert 08.12.2023 - 13:09

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Julekortene er en integrert del av våre juletradisjoner, og tradisjonen strekker seg ganske langt tilbake om en skal tro kildene. Å overbringe lykkeønsker ved høytider er eldgammel skikk, og med innføringen av moderne trykkteknikker ble det mulig å masseprodusere kort hvor en kunne overbringe sine hilsener på.

Allerede fra 1400-tallet var julekort med motiver av Jesusbarnet i bruk i Tyskland, men det første kjente julekortet slik vi forbinder med julekort i dag ble trykket i England i 1843. Det var også hovedsakelig julekort fra utlandet som ble solgt i Norge i begynnelsen. Det første norskproduserte julekortet ble trolig solgt hos den bergenske bokhandleren Beyer i 1870, men da butikken gikk tapt i bybrannen i 1916 gikk også dens historie tapt.

Bergensavisene begynte å markedsføre julekort fra tidlig på 1880-tallet. Særlig norske motiver var attraktive. I Bergens Tidene den 23. desember 1885 (litt lovlig sent for julekortsalg) ble det annonsert for: «Norsk Julekort. Paa Gammermeyers Forlag er udkommen et morsomt Julekort, tegnet af Wilh. Larsen. I Staburgluggen sidder nissen foran Julegrødfadet, — Det gjengiver paa en heldig Maade Johannes Bruns elskværdige Træk. — Dette Julekort faas her i byen i Fr. Nygaards Boghandel.» Johannes Brun (1832-1890) som det refereres til var en av de mest kjente skuespillerne på den tiden innenfor komedie.

11. desember 1887 reklamerte Bergens Tidende for Bergenske julekort: «På Beyers Forlag udkommer om nogle Dage en serie «Bergenske Julekort» Tegnet af Kunstmaler Nils Bergeslien og Billedskjærer Johannesen. Serien vil omfatte 4 Motiver, hvorav de 3 represænterer Scener fra Bergen.»

De tidlige postkortene var ganske enkelt produsert for å spare penger og holde nede prisen. Kortene ble gjerne benyttet som overrekningskort, mer enn som postkort, og en var derfor ikke avhengig av tykt papir som tålte en lengre forsendelse i en full postsekk.

Etter hvert utviklet trykkteknikkene seg og ut på 1890-tallet begynner en å produsere fotografiske postkort. Dette åpnet et nytt marked for fotografene som da tok opp konkurransen med de grafiske julekortene. Flere av de fotografiske motivene vi har ved Billedsamlingen på Universitetsbiblioteket har et prøyssisk uttrykk over seg, ofte med fine familier i et vakkert hjem. De norske fotografene brukte oftere vinterlandskapet som julemotiv.

Avisen Revyen omtaler postkortene til den bergenske fotografen Ole Andreas Svanøe i 1896 og 1897. «Motiverne er valgt med Smag og Skjønsomhed, og Udførelsen er særdeles anerkjedelsesværdig. Vi føler os overbevist om, at disse vakre Julekort, der enkeltvis koster bare tredive Øre, vil spredes en masse vidt over det ganske Land til enhver, der skjænker Bergen og Bergenserene en kjærlig Tanke.» Det er ikke kjent at han fotograferte egne julemotiver, så juleserien var nok by- og landskapsmotiver som kunne brukes inn i jultiden og som var egnet til å gi enhver bergenser hjertebank.

Med bildene i karusellen viser vi et lite utvalg av julekortmotiver fra arkivet, og ønsker dere alle en fin førjulstid.