Fiskebæreren

I disse dager kan motivet av fiskebærer Hardi Felgenhauer Sinchelberg, som er mer kjent under kallenavnet Himmelfarten, ses i det offentlige rom i Bergen på flere steder, med helt forskjellige uttrykk: som grafisk trykk fra 1810, foto fra rundt 1870, en 9 meter høy mosaikk fra 1906, og både som plakat og gatekunst i 2021. Han er også med i utstillingen «The Ocean» i Bergen Kunsthall som er åpen til 31. oktober i år.

Et bilde på vandring

Historien begynner med en faktisk person som bar store fisker fra fisketorget til Bergens borgerskap rundt 1800. Han dukket allerede opp som liten figur i bybildet i Dreier sine tegninger fra Bergen i 1810, og senere som en slags Bergensoriginal i heftet «Gamle Bergensfigurer». Fotograf Marcus Selmer iscenesatte motivet av fiskebæreren i sitt studio rundt 40 år etter Himmelfartens død, med enkle midler: en stor fisk (ser ut som en lange), en statist, og en malt bakgrunn med fisketorget i Bergen, som var fiskebærerens arbeidsplass. Og det er dette motivet som har blitt grunnlag for alle variasjonene som har vært i omløp siden 1870.

Mangfoldet av variasjoner over motivet begynte tidlig med forskjellige håndkoloreringer og forskjellige bakgrunner. Dette kan man også se i en versjon av Selmers motiv som finnes hos Norsk Folkemuseum.

Himmelfartens reise ut i verden ble for alvor satt i gang av den amerikanske tranprodusenten Scott. På en reise til Bergen kjøpte han trolig Selmers visittkort-fotografi, og har brukt en fiskebærer som reklame for sin torskelevertran Scott’s Emulsion fra 1884. I denne amerikanske versjonen er fisken tydelig blitt til en torsk, mannen på bildet har et mildere ansiktsuttrykk enn Selmers fiskedrager, og bakgrunnen har blitt litt forandret, mens Finnegården på Bryggen fremdeles er med.

Ca. 15 år senere, i 1906, ble det ble oppført en 9 meter høy og nesten 30 tonn tung mosaikk på Scott & Bownes fabrikk i Southall utenfor London. Mosaikken var plassert på fabrikkens nordfasade, og var vendt mot jernbanen, slik at tusenvis av forbipasserende kunne se reklamen hver dag fra toget. Her var motivet justert på venstre side med Lofot-fjell for å bygge opp under tranens nordnorske opprinnelse, mens man på høyre side fremdeles kan se Finnegården (Hanseatisk Museum) fra Bryggen. Fiskens transformasjon til torsk er her fullbyrdet, med torskefarger og -form, med et tydeligere torskehode og -finner enn på Selmers original.

Mosaikken av Himmelfarten kom «hem te Bergen», som det står i teksten under verket i Solheimsviken, i 2007, etter iherdig innsats av historiker og forfatter Christopher Harris.

Motivet ser ut til å ha blitt så ikonisk og populært at det pr oktober 2021 har dukket opp på flere forskjellige steder i Bergen.

Alle variantene av fotografiet av fiskebæreren som har oppstått underveis, er veldig interessante i seg selv, og viser hvordan et fotografisk motiv gjennom en tilfeldighet kan bevege seg langt fra originalen.

Variantene gjelder ikke bare motivene, men også gjenfortellingene om opphavet til den verdensberømte fiskebæreren, som også kalles «The man with a fish on his back». Marcus Selmer har ikke blitt kreditert som kilde, men pga. de mange likhetene med hans motiv er det høyst sannsynlig at det er hans fiskedrager som har gått verden rundt i nærmere 140 år. For den mest komplette historien om både fotografiet, og den opprinnelige personen bak den ikoniske figuren, anbefaler vi boken «Himmelfarten» av Christopher Harris.

Fiskebæreren på museum

Den 28. august 2021 åpnet utstillingen «The Ocean» på Bergen Kunsthall. Utstillingen utgjøres av ulike typer av verker, presentasjoner av forskningsprosjekter, arrangementer innen og utenfor Kunsthallens rom av over 30 ulike internasjonale kunstnere.

Gjennom disse verkene ønskes det med utstillingen som utgangspunkt å formidle hvorledes Bergen definerer og defineres av sitt forhold til havet.

Herunder finner man belyste emner som oljenæring og økonomi, global handel, maritim forskning, kolonialisme, hydrofeminisme, ressurser og infrastruktur, økologi og klima, undersjøisk liv og kystkultur, og hvordan alle disse emnene påvirker hverdagslivet i Bergen.

Mellom seksjonene «Bergens Børs», «Dokken 2050» og «Kolonialisme» finner man Fiskebæreren i en egen seksjon kalt «Himmelfarten». Utstilt sammen med boken «Himmelfarten», fotografier av mosaikken på C.G. Rieber-bygningen, og heftet «Gamle Bergensfigurer», utgjør Selmers originale visittkort-fotografi en egen brikke i fortellingen om Hardi Felgenhauer Sinchelberg. Et gammelt bilde og en knyttet fortelling er blitt satt i et samtidsperspektiv – på museum.

Fiskebæreren i fremtiden

Det utstilte visittkortet er det eneste av Selmers originale fotografi av Fiskebæreren ved Billedsamlingen.

Fotografiet er fremstilt i det populære og tidstypiske (1850-1900) visittkortformat, «Carte de visite». «Carte de visite» består av et stykke mellomtykk papp hvorpå et pålimt, relativt tynt lag av albumin (eggehvite) emulsjon utgjør det bærende lag for det fotografiske bilde.

I motsetning til andre fotografiske emulsjonsteknikker som gelatin og kollodium, kjennetegnes albumin-fotografiet ved sine karakteristiske gylne til lys- og mørkebrune fargenyanser. I tillegg er Fiskebæreren, ganske tidstypisk, men mindre utbredt håndkolorert med akvarellfarger. En slik materialsammensetting stiller særlige krav for både oppbevaring- og utstillingsforhold.

Tilstedeværelsen av et organisk materiale som albumin gjør fotografiet særlig følsomt overfor både lys-, fukt- og temperturpåvirkninger. Ugunstige forhold, eksempelvis en høy lysintensitet (lux-verdi) over lang tid, og svingninger i temperatur og luftfuktighet, vil kunne bety kraftig nedbrytning av fotografiet.

Med en høy lysintensitet vil albuminfotografiet blekes og fargenyanser, kontrast og dybdeskarphet vil utviskes. En høy relativ luftfuktighet (over 50%) vil medføre en bløt-gjørelse og utvidelse ved albuminets opptak av fukt. Motsatt vil en lav relativ luftfuktighet (under 30%) medføre en uttørring og sammentrekning av albuminet. Er det store utsving i det omgivende klimaet vil man da visuelt kunne betrakte en krakelering av emulsjonen. I verste fald ville dette kunne bety en forskyvning og fragmentering av billedmotivet.

Samme nedbrytning, en krakelering og blekning av fargenyanser, vil vise seg i de akvarellfargelagene ved utsettelse for feil klima- og lysforhold.

Forut for utstillingen er det gjort en tilstandsvurdering og fotodokumentering av fotografiet, og krav til utstillingsforholdene er formidlet til Kunsthallen.

I utstillingen er det tatt høyde for disse kravene: Fiskebæreren er utstilt i montere av UV-absorberende glass, plassert i en særskilt seksjon med lav lystilførsel. Likesom at selve utstillingslokalene er under akseptable og kjølige klimaforhold, og med en eksponerings-/utstillingsperiode på bare 2 måneder.

Oppbevarer man dettet fotografiet med samme respekt i fremtiden, vil fotografiet med Fiskebæreren kunne bevares i en bra tilstand for ytterligere 150 år.

I mellomtiden skal det bli interessant å følge historien om Fiskebæreren og hans avskygningers videre ferd.