Langs Helgelandskysten med Billedsamlingen

Det første forvarselet av geologiske sensasjoner og landemerker på sjøveien nordover kommer i Nord-Trøndelag på Leka. Vestsiden av øyen ser ut som en eksotisk filmkulisse, med sitt karrige utseende og en karakteristisk gulrød farge på fjellene.

Litt lenger nord mot Brønnøysund ser man Torghatten stige opp fra havet, fjellet med et gigantisk hull i. Det oppleves som store, katedralaktige dimensjoner å gå igjennom. Billedkarusselen vår begynner med bilder herfra.

Følger man ruten videre nordøst, er det naturlig å besøke Vega, med tusenvis av øyer, holmer og skjær som nabo. De ligger så tett at navigasjon her krever god planlegging om man velger leden igjennom skjærgården med en dyptgående båt. Samtidig er det så vakkert at det synes som om omgivelsene ber den tilreisende en stille, konstant bønn: «Bli her».

Men vi lar oss likevel ikke be, og tar en tur forbi fjellgruppen Syv Søstre ved Sandnessjøen.

Panoramaet som åpner seg på ferden nordover, dannes av en kulisse av små, markante øyer i vest, de litt høyere Saltfjellene i nord og fastlandet på østsiden, med fjordlandskap, fjell og isbre.

Både Lovund og Træna ute i havgapet er godt synlig og tydelige i horisonten, med sine særegne fjellformasjoner.

Det samme gjelder Hestmannen like ved polarsirkelen, som ifølge sagnet var eneste sønn til Vågakallen i Lofoten. Mens Rødøyløva lå på vakt, og gjør det fremdeles, med en fin rekke hvite sandstrender ved foten.

På vei mot nord kan man like greit ta en tur innafjords til Engabreen, en brearm av Svartisen, som på våre bilder vises et godt stykke lavere i terrenget enn i dag. Denne har vært et turistmål siden 1800-tallet.

Men om vi skal følge kursen i sagnet om Helgelandsfjellene videre, om dog i motsatt retning fra sør til nord, går ferden lenger ute på kysten via Landegode utenfor Bodø til Vågakallen i Lofoten. Det nevnte sagnet, som det finnes omtrent like mange kilder til som holmer og skjær på kysten, hadde visst en praktisk funksjon i jektefarten, ifølge utstillingen på jektefartsmuseet i Bodø. I tidene før sjøkart og -merker, lå kunnskapen om skipsleden hos enkeltpersoner. Sagnet, med sin fortelling om kjente landemerker i en rute fra nord til sør, var godt egnet til å hjelpe å huske skipsleden i jektefartstiden, og formidle denne videre. Undertegnede seilte den samme ruten i sommer, men med moderne elektronisk navigeringsutstyr, og lar seg imponere av at man i hundrevis av år seilte mellom Bergen og Lofoten helt uten slike hjelpemidler.

Fotografene som vi viser bilder av her, hadde forskjellige motivasjoner for sine reiser. Knud Knudsen (1832-1915), reiste nordover fra Bergen for å samle bilder til turistporteføljen sin. Utenlandsk turisme til Norge var i stor utvikling på andre halvdel av 1800-tallet, med utbygging av veier, hoteller og cruisefarten, og Knudsen solgte bildene sine på fotostudioet på Torgalmenningen og gjennom forhandlere. John Bernhard Rekstad (1852-1934) var geolog, tilknyttet til Bergens Museum fra 1900, og hans reiser til nord var geologiske feltarbeid. Han var ivrig amatørfotograf, og brukte bildene i sitt arbeid.

Se flere av Billedsamlingens bilder fra Nordland her.