SPESIALGLIMT

To detektiver lar seg avfotografere i felt i Blåmannsveien (UBB-KK-N-301-031).

Noe har skjedd! Spesialglimt fra åstedet

Fenomenet påskekrim har lang tradisjon i Norge, og tradisjonen har trolig sitt utspring fra reklamekampanjer som forlagene førte i mellomkrigsårene. Vi kan dessverre ikke by på en krim i Spesialglimt, selv om vi står ved inngangen til en ny påske. Et dykk i Billedsamlingens arkiv viser likevel små glimt fra tidligere kriminalsaker.

Publisert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Politiet så tidlig mulighetene fotografiet brakte med seg. De tidligste forbryterportrettene skal stamme fra ca. 1850. På 1870-tallet begynte politiet internasjonalt for alvor å fotografere forbrytere for lettere identifisering. Trenden spredte seg til Norge, og i 1897 bestemte Bergenspolitiet seg for å avfotografere sine «50 forbryderske personer». Det var fotograf Agnes Nyblin som ble byens forbryterfotograf, og fikk oppgaven med å holde politiets forbryteralbum à jour. Ikke bare de kriminelle, men også de prostituerte i byen måtte levere inn fotografier til politiets register, noe som trolig føltes ekstra nedverdigende for dem.

I 1936 skrev detective-inspector J. O’Brien artikkelen Simple Photography for Policemen. Her så han på fotografiet som en av de viktigste virkemidlene for å forhindre kriminalitet. Som han skriver, så hadde 90 % av de innbragte personene en gjennomsnittlig høyde og få individuelle særpreg, noe som gjorde dem vanskelig å identifisere. Fotografiet blir da den beste referanse politiet hadde. Statsarkivet har nå tilgjengeliggjort flere av disse tidlige norske forbryteralbumene på deres nettside Digitalarkivet. Albumene fra Bergen har dessverre trolig gått tapt, muligens i bybrannen i 1916.

I Protokollen etter fotograf-firmaet Atelier KK i Bergen, ser vi flere oppførelser etter bestillinger fra Bergen politikammer på 1920- og 1930-tallet. Det var særlig oppdagelsesavdelingen som trengte fotografiske tjenester. Dessverre forteller ikke protokollen noe om hvilken sak bildene var knyttet til eller hvilke årstall de var tatt. Disse for oss ukjente hendelsene har over tid blitt til nye mysterier, som i noen tilfeller kan oppklares ved å sjekke fotografiene opp mot andre arkiver eller avissamlinger. Fotografiene fra Atelier KK gir et lite innblikk i hva politiet hadde behov for å dokumentere, enten i en kriminalsak eller kanskje i en forsikringssak. Detective-inspector J. O’Brien skrev at fotografiet var en elementær del av rettsaker, som en del av bevisførselen. Det er grunn til å tro at dette også var tilfelle hos bergenspolitiet.

Det har trolig vært brann i lampeskjermen og noen har prøvd å slukke den med en dunpute (UBB-KK-N-316-003). Billedsamlingen, UBB.
Noe har skjedd i Blåmannsveien. Funnstedet er ca. en frakk, og to paraplyer langt (UBB-KK-N-301-030). Billedsamlingen, UBB.
Befaring i Fløenbakken. Politimann og etterforsker snakker med vitner? (UBB-KK-N-301-028). Billedsamlingen, UBB.
Blodflekker i bunden av trappen? (UBB-KK-N-354-013). Billedsamlingen, UBB.
Et utbrent rom. (UBB-KK-N-379-085). Billedsamlingen, UBB.

Selv om vi ikke vet hva vi ser i disse fotografiene gjør det ikke bildene mindre spennende av den grunn. Vi har selv prøvd å løse et par av mysteriene uten hell. Vi kan kanskje lene oss på sitatet fra tv-serien X-files, ”the answer is out there!”

Spesialsamlingene ønsker dere en god påske.

Kilde:

Revyen. Illustrert ugeblad, 17.07.1897, Digitalarkivet og The Police journal, volum IX, London 1936

Powered by Labrador CMS