Nykirken innvies – i 1801

Nykirken brenner

Nykirken i Bergen ble først bygget i 1621, og da på restene av den gamle erkebispegården. Dessverre så brant denne kirken i bybranner både i 1660 og i 1756. Etter dette ble den reist på nytt.

Men heller ikke den nye kirken skulle få stå i fred. Kirken unnslapp så vidt en brann i 1795, men en ny brann den 14. februar i 1800 skadet kirken betraktelig. Også flere hus i området rundt, brant ned. Det som sto igjen var imidlertid murene, slik at en ny kirke kunne settes oppå restene av de gamle. Skadene var imidlertid såpass store at en nasjonal kollekt øremerket reparasjon, ble satt i gang.

Kirken innvies

Etter at Nykirken ble gjenreist, ble det besluttet at kirken skulle innvies. Antagelig hadde skadene vært såpass store at dette lot seg forsvare.

I 1801 fantes det ikke noe fast, offisielt reglement for hvordan kirkeinnvielser skulle foregå. Et slikt kom først i 1818, og var satt sammen av bergensbiskopen Claus Pavels (1769-1822). Pavels baserte seg imidlertid på hva andre hadde gjort før ham. En av disse var innvielsen av Nykirken i 1801, som også ble trykt. Pavels fikk denne tilsendt av stiftsprost Knud Geelmuyden Fleischer (1749-1820), som skrev som kommentar at planen kanskje var «Hr. Biskopens egen Opfindelse?».

Johan Nordahl Brun

Den biskopen som Fleischer refererte til var ikke Pavels, men derimot Johan Nordahl Brun (1745-1816). Da Nykirken brant i 1801 var Brun imidlertid enda ikke biskop, men stiftsprost og sogneprest til Korskirken.

Brun selv har også etterlatt seg enda et dokument som forteller hva som skjedde i Nykirken februardagen i 1801. Brun skrev nemlig ned det som gikk for seg i kirkerommet på fem små blad, altså ti små sider, og med nydelig håndskrift. Signaturen sin påførte han til slutt. Bruns lille skrift overlevde fordi det ble heftet inn i en gammel bibel. I dag har skriftet blitt et eget lite manuskript-stykke i Spesialsamlingene, med signaturen Ms 639.

Hva skjedde i Nykirken?

Hva skjedde så i Nykirken da denne ble innviet? Selve innvielsen foregikk altså onsdag den 25. november, på en regulær ukedag. Dette var vanlig ved kirkeinnvielser, og av praktiske årsaker: innvielser krevde at flere prester og kapellaner stilte opp, og dette lot seg vanskelig gjøre om søndagen, da de geistlige var opptatte på annet vis.

Som vanlig var under kirkeinnvielser, så deltok ifølge Bruns opptegnelser også 12 geistlige; dette tallet hentydet antagelig til antallet disipler. De geistlige møtte i Nykirken kl. 9 om morgenen, mens alle kirkeklokkene i byen ringte. Vel fremme satte de seg så i en ring rundt alteret, og med hver sin bibel på fanget. Hver og en av dem hadde sin tilviste oppgave denne dagen, om det så gjaldt tekstlesing, synging, eller annet.

Brun var stjernen

Den som hadde de fremste oppgavene denne dagen, var imidlertid stiftsprost Brun selv. Det var nemlig Brun som ledet hele seansen, og som også holdt selve innvielsestalen. Det var imidlertid sogneprest Bergendahl til Hamre som leste standardteksten fra 1. Kongebok, nemlig passasjen om da arken ble ført inn i tempelet i Jerusalem.

Men alt var ikke like vellykket. Dessverre, påpekte Brun, så var det ikke mulig å fremføre kantaten vanligvis brukt ved innvielser. Tiden var knapp, og heller ikke hadde bergenskirkene noe fast orkester å kalle inn. Dagen ble imidlertid reddet av «Harmonisterne», altså medlemmer av Harmonien, som spilte gratis under innvielsen. Dette ble de da også varmt takket for.