Byfjellene bygges ut

På begynnelsen av 1900-tallet skjedde det store forandringer i Byfjellene. Treplantingsprosjektene som hadde alt hadde pågått noen tiår, begynte å gi synlige resultater. Men også Bergen kommunes arbeid med å sikre byen rent vann skulle sette sine spor i det nære fjellandskapet.

Bergen kommune var på den tiden en relativ liten kommune i areal, og fjellene øst for byen ble delt mellom Åsane-, Fana- og Haus kommune. Bergen kommune hadde allikevel et nedslagsfelt for nedbøren på 14,33 km2 i fjellområdet. Det meste av dette vannet rant mot Svartediket, og det var også der kommunen hadde bygget sin første lille demning i 1855. Det fantes alt flere større og mindre stemmer rundt om i fjellet som hadde blitt brukt i generasjoner til ulike formål. Men for en by i vekst holdt disse ikke lengre mål.

Bebyggelsen som vokste utenfor sentrum, gjorde at flere måtte koble seg på vann-nettet. Også bybrannen i 1916 gjorde det mulig å legge ned et nytt og mer moderne vann- og kloakknett i sentrum. Behovet for mer vann var påtrengende. I årene mellom 1910 og 1930 satt kommunen i gang en større utbygging for å skaffe nye og bedre vannmagasiner; dette var prosjekter som skulle forandre deler av fjellandskapet. To av de store damprosjektene var utbygging av Storediket og Tarlebøvannet. Storediket stod ferdig i 1919, og Tarlebødammen noen år senere i 1924. Svartediket ble også bygget ut i flere omganger etter at den første stemmen ble opprettet i 1855. Svartediket som vi kjenner i dag, bestod tidligere av to vann. Svartediket ytterst, og Isdalsvannet innerst. På midten kunne man passere disse to vannene, ved å krysse over den lille broen som lå der de to vannene møttes. For hver utbygging steg vannnet litt etter litt, og til slutt ble det til ett stort vann slik vi kjenner det i dag. Opprettelsen av ny anleggsvei til Tarlebøvatnet satt også varige spor i dalføret.

Forandringen av landskapet ble heldigvis godt fotografisk dokumentert, og vi kan i dag følge utviklingen av utbyggingene. Ralph L. Wilson (1872-1951) som var vannverkssjef i Bergen fra 1909, kom til å lede arbeidet med de store damprosjektene. Wilson var utenom å være en dyktig ingeniør også en god amatørfotograf. Han har trolig stått for mye av fotograferingen for vand- og kloakvæsenet i disse årene. I bildekarusellen under kan en se et lite utvalg av disse fotografiene. Alle bildene fra Bergens Vand- og Kloakvæsen ligger tilgjengelig i Spesialsamlingenes database marcus.uib.no

Kilde:

Lorentzen, Bernt. Bergens Vannverk 1855 – 1955. Utgitt av Bergen Vannverk 1955.