Amor librorum nos unit. 200 år med bøker og studenter

I 2025 er det 200 år siden Bergens Museum, grunnlaget for dagens UiB, ble opprettet av stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie (1778—1849). Universitetet i Bergen markerer jubileumsåret med flere utstillinger og arrangementer. Det går en rett linje fra de første boksamlingene på Bergens Museum til dagens Universitetsbibliotek. Museets samlinger av gamle bøker, pergamenter, manuskript, fotografier, illustrasjoner og kart finnes i dag ved Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger.

Men, Universitetsbibliotekets historie er tett sammenvevd med Universitetet også utover å romme boksamlinger. Bibliotekets rolle i undervisning, forskning, som kunnskapsforvalter og som arena for hverdagslivet til studenter og faglige ansatte, har alltid stått sentralt. I denne utstillingen vektlegger vi universitetshistorien fra et biblioteksperspektiv. Vi forteller historien om utviklingen av biblioteket, viser frem bruddstykker av unike samlinger, organisering av bibliotekarbeidet gjennom tidene, bibliotekets rolle i forsknings- og utdanningsstøtte, arbeidet med tilgjengeliggjøring og formidling av kulturarv, og naturligvis enkeltobjekters materialitet og skjønnhet.

Bibliotekets fødsel

Sommeren 1826 reiste Wilhelm Frimann Koren Christie til København på handletur. På møtet i direksjonen for Bergens Museum 29. april 1826 fikk Christie i oppdrag å «indkjøbe for Musæet nyttige Antiqvariske Bøger» til museets nye bibliotek. Han fikk 100 speciedaler til disposisjon.

I København besøkte Christie flere av byens bokhandlere og antikvariat, og bokinnkjøpene hans er dokumentert gjennom en rekke bevarte kvitteringer og boklister. Kvitteringene fra Christies bokkjøp forteller historien om den spede begynnelsen til museets, og dermed UiBs, første bibliotek. 200 år senere finner vi fremdeles de fleste av de innkjøpte bøkene på hyllene i Universitetsbiblioteket i Bergen.

Listen over de 86 bøkene han kjøpte i 1826 i København synliggjør samtidig Christies genuine nysgjerrighet og motivasjon. Christie kjøpte bøker fra et bredt spekter av vitenskapelige fagfelt, tilsvarende spekteret av museets satsingsområder og av gjenstander som ble samlet inn til museet. Innkjøpene av vitenskapelig litteratur var en bevisst del av oppbyggingen av museets vitenskapelige strategi.

For Christie var etableringen av museet tett knyttet til hans person, og det sterke og personlige båndet han hadde til museet er synlig også i de 86 bøkene – hver og en er sirlig signert «WFK Christie».

Utviklingen mot Universitetsbibliotek

I 1890-årene oppsto planene om å utvikle Bergens Museum til et universitet. Det ble arbeidet med universitetsplanene frem til de ble en realitet i 1946. Disse planene fikk også betydning for utviklingen av biblioteket på museet.

I 1917 fikk biblioteket ekstraordinære midler til bokinnkjøp for å skaffe nødvendig vitenskapelig litteratur for alle fagområdene til museet. Biblioteket fordoblet gjennom dette sine samlinger, fra 60 000 bind i 1914 til 122 000 bind i 1924. Tilveksten av bøker er nøye dokumentert i bibliotekets aksesjonsprotokoller.

I tillegg fikk biblioteket i denne perioden bokgaver på flere tusen bind fra bergenske boksamlere, bl.a. fra Dr. Einar Martens og ekteparet Bolette Pavels Larsen og Ole Johan Larsen. Mange av de donerte bøkene er utstyrt med eksklusive bokbind og forsatspapir, samt Ex libris.

Den enorme tilveksten av bøker var ikke tilpasset verken driftsmidler, antall ansatte eller hylleplass ved biblioteket, skriver bibliotekar Anton Mohr Wiesener i museets jubileumsbok i 1925. Selv med nye bibliotekassistenter og to nye skrivemaskiner tok det mange år før de nye bøkene ble katalogisert. En av grunnene var at bokmagasinene ikke var oppvarmet, slik at arbeidet bare kunne utføres i sommerhalvåret.

Biblioteket og studentene

Rollen til museet som utdanningsinstitusjon begynte å ta form i 1890-årene, først med sommerkurs rettet mot realfaglærere. Undervisningen tok seg opp i 1900 blant annet med flere stipendiater med undervisningsplikt, men økonomien gjorde at undervisningen ble avbrutt få år senere.

I 1904 overtok museet Havforskningskursene som til da var blitt holdt med private midler i regi av Fiskeristyret. Selv om det fra starten var en motvilje mot den økonomiske forpliktelsen fra museets side, fikk denne avgjørelsen betydning helt fram til moderne forskning. Flere sentrale fagmiljø vokste fram, men undervisningen fortsatte «av og på».

Museets lover og vedtekter ble endret i 1909, det ble omgjort til en offentlig stiftelse og en selvstendig vitenskapelig institusjon. Dette medførte også andre rettigheter. Likevel ble de ansattes posisjon ikke sidestilt med tilsvarende faglig stillinger på Universitetet i Oslo. Etter lang tids innsats fikk endelig fem styrere (faglige avdelingsledere) titulere seg som professor i 1914. Studentene som fikk undervisning på museet, ble en del av pionertiden til universitetet. Dette til tross, studentene måtte fremdeles reise til Oslo for å ta eksamen. 

Nybygget

Det å få et eget universitetsbibliotek var viktig for det nyopprettede Universitetet i Bergen. Et bibliotek ville både være et bindeledd mellom de ulike fakultetene og en kilde til kunnskap for ansatte og studenter. Mens en ventet på utredningene om et eget biblioteksbygg ble Bergens Museums bibliotek tatt i bruk som et midlertidig universitetsbibliotek i årene 1947-1961.

Universitetsbiblioteket i Bergen ble det andre universitetsbiblioteket i Norge etter Oslo, og fikk nå pliktavlevert litteratur. Samtidig ble også en økende mengde bibliografiske skatter og andre verdifulle historiske kilder donert av byens befolkning. Summen av denne raske tilveksten gjorde at gulvet på det gamle museumsbiblioteket bokstavelig talt begynte å sige under vekten av de store boksamlingene, og taket på lesesalen måtte støttes opp med ekstra stolper. Kapasiteten var sprengt, og det var prekært å få et eget biblioteksbygg.

Etter tre år med planlegging og to år med bygging sto endelig det nye universitetsbiblioteket ferdig i 1961. Trappen inn til biblioteket førte studentene inn i bibliotekets utstillingshall, og i andre etasje hadde man fått plass til bibliotekets spesialsamling.

Å flytte boksamlingene de 300 meterne krevde god planlegging og logistikk. 400 kasser – 55 cm lange, 30 cm brede og 35 cm høye, av uhøvla bord - ble kjøpt inn. Målene var nøye utregnet for å kunne manøvreres mellom de trange bokhyllene, gjennom smale korridorer og ned sklier i trappegangene. Fylt med bøker veide kassene 30 kilo, en overkommelig vekt som bibliotekarene kunne løfte uten å få varige ryggskader. Til sammen skulle 10 000 kasser til det nye biblioteket. Et av museets vinduer ble fjernet, og en utvendig heis fraktet kassene ned til lastebilen. Etter 34 dager var bibliotekets 400 000 bind flyttet, noe som utgjorde 12 000 bind per dag. Bibliotekarene prøvde etter beste evne å holde biblioteket i normal drift under hele flytteperioden, og måtte kun holde stengt én dag. Den 13. september 1961 ble Universitetsbiblioteket i Bergen offisielt åpnet i nærvær av kong Olav, kronprins Harald og regjeringens representant Helge Sivertsen.

Utstillingens tittel – Amor librorum nos unit – kan oversettes til «Kjærligheten til bøker forener oss». Og kjærligheten til bøker er kjernen i bibliotekets utvikling gjennom 200 år. Vi håper du finner spor av denne kjærligheten i utstillingen, og at utstillingen gir noen glimt inn i hvordan biblioteket i 200 år har vært hjertet på campus.

Utstillingen følges av en rekke arrangementer utover våren, hvor publikum får bli kjent med flere fortellinger fra bibliotekets rikholdige historie.