SPESIALGLIMT

Notene til Bergens nasjonalsang, «Nystemten», eller «Udsigt fra Ulriken» som den egentlig heter, ble satt opp på Fløyen i 1949. Kanskje notene til «Udsigt fra Fløien» også burde vært der?
Notene til Bergens nasjonalsang, «Nystemten», eller «Udsigt fra Ulriken» som den egentlig heter, ble satt opp på Fløyen i 1949. Kanskje notene til «Udsigt fra Fløien» også burde vært der?

«Jeg hilser deg, du stolte by blandt fjelde» Den glemte bypoeten Henrik Jansen

Dagen etter hans død i 1923 stod dette minneordet i Bondebladet: «Henrik Jansen sitt namn er kjent av kvart barn i Bjørgvin, for han var bergenslyrikaren framum alle.» I dag er dikteren nesten helt glemt, så hvem var han?

Publisert Sist oppdatert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

I november 2020 fikk Spesialsamlingene en gave fra Kirsten Tofte Furheim. Det var en utklippsbok på 305 sider som hadde tilhørt bypoeten Henrik Jansen (1877-1923). Her er dikt, nekrologer i verseform, skjemteviser og artikler som han skrev for Bergens Tidende, Annonce Tidende, Morgenbladet og Glipen mellom 1900-05.

Sjømann og festmenneske

Henrik Jansen ble født i Bergen i 1877, og som ung mann dro han til sjøs.

Både faren og bestefaren hadde vært skippere. Diktene og de små artiklene han skrev om dette har en ting til felles: de skildret utferdstrangen til unge menn, stoltheten av å tilhøre en sjøfartsnasjon, men også sårheten og lengselen av å være langt vekke fra sin by og sine kjære.

Bergenserne omfavnet ham, fordi de fleste hadde noen som de ikke visste når eller om i det hele tatt ville komme hjem. Henrik Jansen satte ord på følelsene deres. I diktet «Vi dreier om Kvarven» står det «fem Vintre vi fartet derude», så kanskje var han 5 år på sjøen?

Brennevinet er blitt 5 øre dyrere, noe Henrik Jansen ikke liker.
Brennevinet er blitt 5 øre dyrere, noe Henrik Jansen ikke liker.

Skildringen av en 17-mai på Sicilia er melodramatisk. Hardbarkede mannfolk klarer ikke å holde tårene tilbake når nasjonalsangen synges. Båtsmannen er så full at han bare klarer å stotre frem et par setninger når han skal holde tale. Likevel mener Henrik Jansen at det er den beste talen han har hørt. Tankene går mot Bergen og styrmannen sier «naa slukkes lysene i Nygaardsparken». Trøsten de fant var at bergenserne også ville ha tømmermenn dager derpå.

Han var åpenbart også et festmenneske: I pamfletten «Da byen ble tørlagt» (1915) raste han mot Brennevinsforbudet som ble innført året etter. Forbudsfolkets farger var «graat i graat med sort kors», de hadde «goldne hjerner» (ufruktbare) og «kolde hjerter».

Freelancer

Fra 1900 til 1905 var han fast medarbeider i Glipen, et satirisk ukeblad. Under pseudonymet Satyr skrev han ironiske dikt og småstykker om dagsaktuelle saker og personer. Lønnen var dårlig, så han begynte å skrive bestillingssanger til fester og jubileer. I teateret Logen leste han egne og andres dikt. Han skrev monologer til revynumre og ga ut 17-mai sanger. Andre dikt ble solgt til Bergensavisene. Alt dette var for å tjene penger til sine større arbeider som han sa.

I 1902 kom den første diktsamlingen, «Digte 1». «Onde tider. Historiske noveller fra gamle Bergen» utgitt i 1913 ble hans eneste prosabok . «Det blødende Europa» fra 1917 var dikt om Den første verdenskrig. I boken «Bergen 1814-1914» hadde han funnet en annen måte å tjene penger, på annen hver side var det annonser - alt fra whiskey, vin, Hansa-øl, hoteller, husholdningsartikler og Frimurerlogen.

Den kreative måten Jansen brukte for å finansiere utgivelsen av en diktsamling: Annonser på en side, dikt på den andre. Fra "Bergen 1814-1914".
Den kreative måten Jansen brukte for å finansiere utgivelsen av en diktsamling: Annonser på en side, dikt på den andre. Fra "Bergen 1814-1914".

Bypoet

Henrik Jansen skrev mange dikt om Bergen. De mest populære ble tonesatt. Blant disse var «Til Min By (Udsigt fra Fløien)», «Vaarsang» og «Morgen paa Fløien». Han ble aldri fast ansatt i Bergens Tidende selv om alle i avisen kalte ham «huspoeten». Til slutt ble han bare kjent som «Bypoeten» i hele Bergen.

Reklame for Minne-matinéen og minneord på vers. Begge stod på trykk i Bergens Tidende, lørdag 29.09.1923.
Reklame for Minne-matinéen og minneord på vers. Begge stod på trykk i Bergens Tidende, lørdag 29.09.1923.

Sommeren 1923 fikk han konstatert kreft. Bergens Journalistforening tok initiativ til en matiné 30 september for å hjelpe familien økonomisk. Annonsene stod på trykk onsdag 26. september. Dagen etter døde Henrik Jansen. Teksten måtte endres til Minne-matiné. Den ble utsolgt, og flere hundre måtte snu i døren.

I alle Bergensavisene stod det mange fine ord om personen Henrik Jansen:

Johs. Nordahl-Olsen skrev i Bergens Aftenblad «Han har strødd Sol på manges Vei». I et dypt personlig minneord i Morgenavisen skrev Burchard Jessen «…har jeg kjendt faa eller ingen som saa rikt og ødselt har strødd livsværdier omkring sig. Han tænkte saa litet paa sig selv. Godtfolk og filisterne bebreidet ham det. Men vi som kjendte ham, har ingen bebreidelser, Vi har bare at takke…»

Ifølge Bergens Tidende hadde han sunget seg inn i alles hjerter og han var «et meget elskværdig menneske med hjertelag for andre som i øieblikket kunde ha trangere end ham selv.» I Bergens Tidende hadde han i en årrekke fått fast inntekt ved å skrive nekrologer på vers. Nå var det hans som kom på trykk.

Enken satt igjen med en 4 år gammel adoptivdatter. Bergens Journalistforening ga ut de mest populære diktene under tittelen «Min barndoms by» for å hjelpe henne enda mer. Den ble utsolgt før desember, og en billig utgave som kom ut litt senere ble også utsolgt.

Boken som Bergens Journalistforening ga ut rett etter Jansens død for å hjelpe familien økonomisk.
Boken som Bergens Journalistforening ga ut rett etter Jansens død for å hjelpe familien økonomisk.

Øyvind Offerdal mener at dersom Henrik Jansen vært født hundre år før, så ville kanskje «Udsigt fra Fløien» vært Bergens nasjonalsang istedenfor «Udsigt fra Ulriken». Da ville bergenserne stemt i strofene til den under av åpningen av Festspillene og Branns hjemmekamper.

Hør musiker Øyvind Offerdal synge sangen på Fløyen eller

Tor Endresen sin tolkning som er litt mer i danseband-sjangeren.

De to første linjene fra sangen «Udsigt fra Fløyen» eller «Til min By» som den også er kjent som.
De to første linjene fra sangen «Udsigt fra Fløyen» eller «Til min By» som den også er kjent som.

Kilder

Rolf Tofte: Mitt enkle hyllingskvad: bypoeten Henrik Jansen 1877-1923: med diktsamlingen Min barndoms by

Bergensavisene september 1923.