Skal lede samtaler om havets framtid

Hva skjer under havuken One Ocean Week 14.-21. April?

Under One Ocean Week feires hjemkomsten til Statsraad Lehmkuhl. På lørdag returnerer skipet fra den 20 måneder lange jordomseilingen One Ocean Expedition. I løpet av seilasen har skipet vært et flytende universitet engasjert i tverrfaglig forskning og utdanning om verdenshavet. Havuken blir en møteplass for de tallrike partnerne i One Ocean Expedition fra inn- og utland. Bryggen og sentrum vil fylles av møter, konferanser, forestillinger, utstillinger og mye annet som formidler og representerer ekspedisjonens globale forbindelser, gjøremål og resultater. Universitetet i Bergen var den første store partneren som kom om bord for planlegging og gjennomføring av ekspedisjonen. For oss som jobber på UiB og deltok i ulike deler av seilasen, blir denne uken en spesiell opplevelse der vi møter igjen internasjonale partnere og får anledning til å vise frem noe av alt det fabelaktige som fant sted om bord og underveis.

Du skal bidra i to av arrangementene. Hva håper du å få formidlet i løpet av disse sesjonene?

Jeg er privilegert som får lede to spennende arrangementer under One Ocean Week.

Tirsdag 18. april skal jeg være moderator sammen med professor Peter Haugan fra Havforskningsinstituttet på Ocean Futures, en panelsamtale som skal holdes på Litteraturhuset der prominente deltakere diskuterer havets fremtid sett i lys av de nylig etablerte globale avtalene om vern av biologisk mangfold i det åpne hav. Ocean Futures tar temperaturen på verdenshavet i videste forstand. Deltakerne vil diskutere de motstridende interessene som ønsker henholdsvis vern og fri utnyttelse av havet og dets ressurser. Deltakerlisten inkluderer blant andre ambassadør Peter Thomson, FNs generalsekretærs spesialutsending for hav, og min gode UiB-kollega professor Lise Øvreås som også er preses for Det Norske Videnskaps-Akademi.

Onsdag 19. april leder jeg Ocean Talanoa: Cross-cultural storytelling from the Pacific. Dette arrangementet er en filmpremiere og samtale om bord på den høyteknologiske katamaranen Vision of the Fjords ved Bryggen. Der skal vi presentere en helt spesiell, lokalt forankret del av One Ocean Expedition, nemlig seilasen fra Fiji i juni-juli 2022. På dette tidspunktet var 28 studenter fra University of the South Pacific (USP) om bord mens et tilsvarende antall studenter som hadde fulgt skipet helt fra Valparaiso gikk i land for et tre ukers undervisningsopphold i regi av USP og av UiBs Camilla Borrevik. På arrangementet formidler filmskaperen Ben Wheeler, og forskere og studenter fra Fiji og Norge, hvordan vi gjennom et fijiansk begrep for involvert delingsorientert dialog fikk en dyp krysskulturell og tverrfaglig samtale blant 90 studenter om bord. Den dyptgripende samtalen dreide seg om hva havet betyr for dem, deres familier og samfunn - før, nå og i fremtiden.

Hva ser du selv mest fram til?

Det jeg ser mest frem til er å kunne delta, hjemme i Bergen, i forskningsformidlende virksomhet som retter søkelyset direkte på Stillehavsøyene som en frontlinje i klimaendringene. I Stillehavet står hele nasjoner i fare for å miste sitt land ettersom havnivået stiger, korallrevene dør mens havet blir surere og varmere, og ekstremvær ser ut til å bli normalvær. Å kunne delta i One Ocean Week sammen med forskningskolleger og studenter fra Fiji, samtidig som vi driver videre en langvarig, kanskje endeløs, fortelling om livet ved og med havet, er noe jeg virkelig ser frem til. Men like hyggelig vil det være å treffe igjen det fantastiske mannskapet på Statsraad Lehmkuhl som jeg var så heldig å få seile med i tre uker i fijianske farvann.

Ekspedisjonen har gitt meg mangfoldige opplevelser som jeg ser frem til å minnes i kommende møter og samtaler; fra det daglige liv på havet under seil med tre undervisningsøkter per dag, til å få representere Norge, UiB, One Ocean Expedition og Statsraad Lehmkuhl på et storstilt ettermiddagsbesøk hos Fijis president sammen med kaptein Jens Joachim Hiorth, diplomater fra Norges ambassade i Canberra, min kollega Camilla Borrevik, og 120 studenter fra Norge, Fiji og mange andre land.

• Les også dette intervjuet med Camilla Borrevik: – Å være på skipet var rett og slett magisk

De fleste kan enes om at bærekraftig utnyttelse av havet er viktig. Hva kan «vanlige folk» gjøre for å bidra til dette?

I en travel norsk hverdag er det for eksempel viktig å tenke på at all plasten vi forbruker i alle fall ikke skal havne i havet. Men jeg er ikke tilhenger av å skyve skyld over på enkeltpersoner. Her hjemme er det nok aller viktigst å bruke våre ikke ubetydelige demokratiske virkemidler for å påvirke, og motvirke, uheldige politiske initiativer som fremmer en utnyttelse av havet som slett ikke er bærekraftig. Skal alle fjorder langs kysten vår fylles med flytende oppdrettsanlegg som ikke bare produserer laks, men også enorme mengder med organisk avfall? Skal Norge være ett av kun tre land i verden som fortsatt tillater at avfallsmasser fra landbasert gruvedrift dumpes i sjøen? Og skal vi finne oss i at utvinning av dyphavsmineraler settes i gang ut fra et behov for å produsere batterier i den grønne revolusjon, uten at det finnes tilstrekkelig vitenskapsbasert kunnskap om de økologiske konsekvensene av gruvedrift på havbunnen? Dette er saker som alle vanlige folk - hvem de nå måtte være - kan ha innflytelse over.

Hva mener du er de største utfordringene vi står overfor for å verne om havet?

Det er viktig å forestille seg hvordan alt hav i verden er ett hav. Fra en hvilken som helst kyst kan man reise til hvor som helst ellers der det er kyst. Dette har sjøfolk alltid visst. Men havet er ikke bare et rom for menneskelig ferdsel. Havet er et økosystem i krise. Overfiske, forurensning, stigende temperaturer, minskende oksygen, og truet biologisk mangfold står i kø for å skape og forsterke denne krisen. Samtidig er havet i nyere tid blitt delt opp i mange ulike soner markert ved grenser. Disse grensene, enten de handler om soner for vern eller spesielle krav til fiske, havbruk eller navigasjon, er forutsetninger for at utnyttelse av havet skal kunne reguleres.

Jeg er sosialantropolog og ikke jurist, men jeg er sikker på at de største utfordringene vi står overfor for å verne om havet er å sette grenser for utnyttelse og ødeleggelse av det. Et hav som er fritt for alle vil bli dominert av de mektigste økonomiske interessene. For å motvirke dette kreves global enighet om lovverk. Den helt nye avtalen om biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon, altså i «det åpne hav», er et viktig steg i den retningen. FNs medlemsstater ble nylig enige om avtalen etter mer enn 15 år med forhandlingsrunder.

Avslutningsvis vil jeg si at som sosialantropolog, eller kanskje hav-antropolog, var det mitt privilegium på 1980-tallet å få leve med øyboere i Stillehavet. De hadde selv aldri sett på havet som fritt tilgjengelig. Tilgangen til ressursene i havet, selv hver kilometer med korallrev, regulerte de på nitide vis basert på generasjoners akkumulerte visdom. Dermed lyktes de med å motvirke rovdrift av ressursene i havet som de var avhengige av. Dette var lokal bærekraft.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg beslutter å fjerne alle gjenværende hindre av økonomisk og administrativ art som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre genuint tverrfaglige studieprogrammer på tvers av UiBs fakulteter og institutter. Vår tid preges av flerfaglige problemer og utfordringer, og da må høyere utdanning være tverrfaglig.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Da prøver jeg å få tid til å spille på noen av mine mange gitarer, lese en bok eller to, ta en tur med båten som vi har liggende rett i nærheten av der vi bor på Møhlenpris, eller gjøre noe spennende på kjøkkenet. Jeg reiser mer enn nok i jobben og har ikke så stort reisebehov på fritiden.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Jeg kan anbefale "Havlandet" av UiB-alumnus Per Anders Todal, selv om forfatteren tar feil når han hevder at Norge er omgitt av fire hav. Som jeg allerede har nevnt, er det bare ett hav uansett hvor vi er. Men han argumenterer godt for de fire. Boken handler om hvordan havet skapte Norge.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Jeg tror jeg overlater tidsmaskinen til en fortidsromantiker eller fremtidsoptimist. Jeg liker meg fullt og helt i den tiden vi lever i nå, og siden jeg har levd et meget enkelt liv i lange tidsrom på Stillehavsøyene, har jeg ikke behov for å oppleve en pre-teknologisk fortidshverdag. Ei heller har jeg en skrekkelig stor tro på fremtiden, dessverre.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Det kommer an på om nykommeren liker fjell eller sjø. Hvis fjell, så må det bli Fløien. Hvis sjø, så blir det Bergen sett i all sin prakt fra båt ute i fjorden.