SPESIALGLIMT

En hage i farger!

Fra det første definerte fotografiet så dets lys til det første egentlig, konkrete fargefotografiet kunne presenteres gikk det 77 år. Fargefotografiets fullstendige implementering, som fotografisk teknikk, skulle ta ytterligere 54 år. Teknikken startet ganske vakkert – med autokromet.

Publisert Sist oppdatert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Ved hjelp av en lysfølsom metallplate, asfalt, harpiks og lys greide franskmannen Nicéphore Niépce å fastholde og forevige et bilde av bakgården sin. Slik syns verden å bli tilskrevet det første fotografiet sitt i 1826.

Herfra gikk vitenskapsmennenes kamp om fastholdelse av virkelighetens bilde raskt.

Originalt fremkallelsesutstyr for fremstilling av autokromfotografi.
Originalt fremkallelsesutstyr for fremstilling av autokromfotografi.

Forfinelsen av måten hvorpå lysfølsomme sølvkorn ble dannet, eksponert og omdannet til det egentlige fotografiske bildet tok til for en stadig mer nyansert og detaljert gjengivelse av øyeblikkene. Verden ble fremstilt i en utvidet palett av nyanser i spektret mellom sort og hvit.

Verden syns dog imidlertid å være mere enn en slik gråskala. Opp igjennom 1850-årene og til 1890-tallet konkurrerte franske og amerikanske vitenskapsmenn om fremstillingen av en gjengivelse av virkeligheten i farger. Mot slutten av 1800-tallet lyktes det etter mange års forsøk endelig å fremstille en fargerik og mer realistisk gjengivelse av denne.

Midt i en tid preget av utviklingen mot første verdenskrig lanserte to franske brødre, Louis og Auguste Lumière, i 1904 det første reelle fargefotografiet: autokromet. De to brødrene hadde tidligere for alvor blitt kjent for, å på en og samme tid å forskrekke og fascinere menneskeheten med lanseringen av verdens første spillefilm. Nå forbløffet de ennå engang - denne gangen med farger.

Ved å strø oransjerøde, grønne og blå-fiolette potetstivelseskorn på glassplatens lysfølsomme side, dannet Lumière-brødrene et trefargefilter. Platen ble dekket med et tynt lag ferniss av dammarharpiks og naturgummi, og en pankromatisk bromsølvemulsjon, som ved eksponering for lys og etterfølgende fremkalling da ville utgjøre et direkte positiv. Hvor det tidligere bare hadde vært mulig å fremstille monokrome fargefotografier, abstrakte fargegjengivelser eller fargefotos ved bruk av flere forskjellige fargede plater, formådd Lumière-brødrene nå å skape et mer naturtro og nyansert fargefotografi på bare èn plate. Med den videre utviklingen av autokromet ble fargefotografiet introdusert til et bredt marked allerede i 1907.

Detaljebilde av potetstivelseskorn på Lumiere autokromplate i henholdsvis vanlig (A) og polarisert lys (B).
Detaljebilde av potetstivelseskorn på Lumiere autokromplate i henholdsvis vanlig (A) og polarisert lys (B).

Hele verden i farger

Med «The Lumière Companys» lansering av autokromet ble det raskt dannet et verdensomspennende marked innen fargefotografi. I løpet av tjue år ble millioner av plater produsert, og fargefotografiet ble globalt.

Mest kjent for bruken av autokromet er nok for mange finans- og franskmannen Albert Kahn, som for alvor gjorde autokromet verdenskjent. Med en hær av fotografer utsendt til alle verdens kanter dannet Kahn et verdensarkiv i farger. Også Norge ble satt under lupen, og ble dokumentert og arkivert av Kahns tropper da han i 1910 ledet en ekspedisjon gjennom landet.

«Bergen, 15. august 1910.»
«Bergen, 15. august 1910.»

Bergen i farger

Man trengte dog ikke å være rik, fransk finansmann for å kunne erverve seg autokromet. Autokromets relativt enkle teknikk gjorde det tilgjengelig for de allmenne fotografi-interesserte. Autokromene en finner ved Billedsamlingen gir et fint vitnesbyrd om dette.

Samlingen rommer 27 autokromer, hvilket ut fra bildenes sjeldenhet må sies å være en relativt stor samling. Samlingen utgjøres av bilder fra Bergen tatt av de to mennene Daniel G. Knoop og Birger Huun.

Begge var betydelige menn i det bergenske forretnings- og kulturliv. Knoop som eier av Knoops Tobakksfabrikk, Huun som driftsleder av Laksevåg verk og senere eier av egen forretning i parfymeri/kosmetikk.

Ubb-knoop-397: Autokrom av Daniel G. Knoop. Fotografi av en ukjent mann foran et hus med treutskjæringer.
Ubb-knoop-397: Autokrom av Daniel G. Knoop. Fotografi av en ukjent mann foran et hus med treutskjæringer.

Om begge herrer også syns å ha kunstneriske egenskaper, eller om bildenes estetiske utrykk bør tilskrives autokromets nennsomme utrykk er et annet spørsmål. Begge syns dog å kretse om dens fargerike natur, som autokromets fargespekter nettopp gjengir så poetisk og stemningsfullt.

En skattkiste åpenbarer seg

Mindre kjent, eller kanskje nærmere bestemt bortgjemt var den gode bergenser Ralph Wilsons fotografiske arbeid med teknikken. Inntil midten av desember 2020 hadde en skattkiste ligget i en uviss venteposisjon i Billedsamlingens magasiner. I forbindelse med en større endevendelse av samlingene under flytte-forberedelser åpenbarte en fargerik skatt seg. I en eldre skinnkoffert skjulte det seg en mindre samling av 6 autokromer, som på sin egen selsomme måte viser blomster og landlige omgivelser rundt Bergen.

Billedsamlingens autrochrome-samlinger viser på mange måter et nydelig og særegent første skritt innenfor fargefotografiets forunderlige verden. En ganske uvurderlig juvel sett med en fotokonservators øyne.