En stein blir nedlagt i Bergen – starten på Universitetet i Bergen

I dag markerer UiB starten på sitt 75-årsjubileum. Den 9. april 1946 ble nemlig «Bergens Universitet opprettet ved Stortingets vedtak», et vedtak som kan leses på side 709 i Hovedregister til Stortingsforhandlinger fra 1945/46-1954. Alle disse Stortingsforhandlingene er i dag digitaliserte av Nasjonalbiblioteket ( se nb.no/statsmaktene).

Universitets- og fagskolekomitéen sluttet seg til proposisjonen «om tilskott til Universitetet i Bergen og til Bergens Museum», og vedtok at «det planlagte universitet i Bergen blir å utbygge trinvis i samsvar med de hovedlinjer som komitéinnstillingen av 1939 trekker opp» (se Budsjett-innst. S. nr. 21 fra 1946).

Også i tidsskriftet Naturen kan vi lese om forberedelsene som ble gjort i Bergen når det gjaldt å opprette et universitet i byen, det første som ble etablert med vedtak av en norsk regjering.

Steinen legges ned

Selv om vedtaket dateres fra 9. april 1946, kan UiBs «fødselsattest» likevel sies å være den 25. oktober 1946. Denne dagen var nemlig kong Haakon i Bergen for å legge ned UiBs grunnstein. Seremonien ble dokumentert av den østeriske fotografen Franz Blaha (1905-1978), som kom til Bergen i 1930 og fotograferte flere store begivenheter i byen. Billedsamlingen forvalter 33 bilder tatt av Blaha. Halvparten av denne samlingen dreier seg nettopp om grunnsteinsnedleggelsen.

Det tok tre år før steinen som ble lagt ned bar frukter. Først den 30. august 1948 fant nemlig selve innvielsen sted. Tre fakulteter var da organisert ved Universitetet: det historisk-filosofiske, det matematisk-naturvitenskapelige og det medisinske fakultet. Det ble sendt praktfulle og symboltunge gratulasjoner fra hele Norden til det nye universitetet, presentert i digitalutstillingen Universitas Bergensis Est. «Universitas Bergensis Est» var også overskriften i Morgenavisen dagen derpå. At Bergen endelig hadde fått et universitet ble slått stort opp i mange aviser.

Morgengaven

Morgenavisen brettet også stort ut Bergens Museums morgengave til det nye universitetet, nemlig «Ti millioner kroner – og samlinger av uvurderlig verdi». Disse samlingene utgjør i dag kjernen av Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger, særlig den faglige enheten som vi kaller Manuskript- og librarsamlingen.

Det nye universitetet trengte også et biblioteksbygg for å forvalte bøker, manuskripter, aviser, arkivalia og rariteter på best mulig måte. En arkitekturalsk konkurranse ble derfor lyst ut i 1956, og i 1961 sto det nye biblioteket ferdig. De innsendte forslagene er bevarte ved Spesialsamlingene, og som en gave til jubileet tilbyr vi nå en digital utstilling av disse på vår webside marcus.uib.no.

_________________________

Jeg vil takke Arne Solli, Marianne Paasche og Gina Dahl for hjelp med ulike aspekter av ukens spesialglimt!