Drømmen om Universitetsbiblioteket

Det å få et eget universitetsbibliotek var viktig for det nyopprettede universitetet i Bergen. Et bibliotek ville både være et bindeledd mellom de ulike fakultetene og en kilde til kunnskap for ansatte og studenter. Det fantes alt et bibliotek på Bergen museum, men et museumsbibliotek ble ikke sett som egnet over tid som et universitetsbibliotek, med alt det innebar. Men det fikk gjøre jobben til å begynne med, og universitetsbiblioteket flyttet inn i musets bibliotek.

Universitetsbiblioteket i Bergen ble det andre universitetsbiblioteket i Norge etter Oslo sitt, og fikk nå pliktavlevert litteratur. Samtidig ble også en økende mengde bibliografiske skatter og andre verdifulle historiske kilder donert av byens befolkning. Etter hvert begynte gulvet på det gamle museumsbiblioteket bokstavelig talt å bule under vekten av de over 3 050 000 bindene, og taket på lesesalen måtte støttes opp med ekstra stolper. Kapasiteten var sprengt og det var prekært å få et eget biblioteksbygg. Universitetsdirektøren støttet dette synet og mente det var viktig at dette nervesentrum i et universitet ikke måtte forsømmes. Det neste bygg på Nygårdshøyden måtte bli et bibliotek!

Bergen offentlige bibliotek, som nå ville få en konkurrent, så ikke på det nye universitetsbibliotek som et problem, hellere tvert imot. I en kommentar i avisen i 1956 utalte de de at de lenge hadde ventet på et nytt UB. Da kunne de få overført deler av sin boksamling som naturlig hørte hjemme ved universitetet, og dermed få løst sine egne plassproblemer. Det ble estimert at et nytt universitetsbibliotek ville koste 7 millioner kroner. Kollegiet søkte departementet om 1 million kroner i førstegangsbevilgning, og skuffelsen var stor da departementet vinteren 1954 bare bevilget 25 000 kr til formålet. «Jeg er glad vi har kommet med i budsjettet, selv om det ikke akkurat svimler for meg når jeg ser beløpet», var overbibliotekar Halvar S. Bakkens tørre svar til bevilgningen.

Det så mørkt ut med tanke på å få hele 7 millioner over statsbudsjettet. Høsten 1955 kom imidlertid en overraskende privat donasjon på 5 millioner kroner fra en bergenser. Pengegaven ble gitt mot at giveren forble anonym frem til bygget stod ferdig. Disse kjærkomne midlene var nok til å kunne gjennomføre et noe nedskalert byggeprosjekt- Den 15. oktober 1955 kunne Kirke- og Undervisningsdepartement utlyse en arkitektkonkurranse for Universitetsbiblioteket. Førstepremien var på 9000 kroner og det kunne gjøres 2 kunstinnkjøp på 2000 kroner.

I komiteen satt universitetsdirektør Leif. J. Wilhelmsen, overbibliotekar Halvar S. Bakken, professor Grevstad, arkitekt Aage Blich og riksarkitekt H. Sinding-Larsen. En hadde bestemt seg for at universitetsbiblioteket skulle plasseres i grøntområdet mellom Johanneskirken, Bergens Museum og Fastings Minde. Det var viktig at arkitektene tok hensyn til denne gamle arkitekturen og omgivelsene. Bygget måtte også kunne romme 500-600 000 bind, som var den forventede tilveksten.

Ved konkurransens utløp i mars 1956 var hele 45 utkast kommet inn, og juryen var svært begeistret for de mange gode forslagene. Universitetsdirektør Wilhelmsen kunne etter kort tid presentere de tre beste utkastene for Bergens Tidende sine lesere. Alle de innkomne forslagene ble også presentert på Vestlandske Kunstindustrimuseum samme vår.

Førstepremien gikk til arkitektene MNAL Kåre Kvilhaug og Jo Svare med utkastet «Encyklopedi». Forslaget viste bygget som et liggende oppslagsverk. Overbibliotekar Bakken var svært begeistret for å få løst den vanskelige oppgaven med å få lagt lesesaler, katalogrom, ekspedisjon og administrasjon på samme plan. Bakken mente også at en annen stor fordel med forslaget var at en av de seirende (Kåre Kvilhaug) viste seg å være «en ung, ugift og derfor antakelig lettbevegelig bergenser» som kunne oppholde seg i Bergen under byggeperioden.

Sammen med arkitektene kunne man nå starte planleggingen og gjennomføring av byggeprosjektet. Etter tre år med planlegging og to år med bygging sto endelig det nye universitetsbiblioteket ferdig. Trappen inn til biblioteket førte studentene inn i bibliotekets utstillingshall og i andre etasje hadde man fått plass til bibliotekets spesialsamling. Veggene var utført i en spesiell støpeteknikk hvor grus var blandet med betong. Deretter ble betongen sandblåst for å få frem en vakker grusstruktur. Vindusrekkene var tilpasset slik at de skulle gi riktig lys mellom bokreolene.

Interessen for det nye biblioteket var stor, og 1. september 1960 hadde radioen en 25 minutters sending fra den «Store flyttesjau», hvor de dekketflyttingen fra det gamle til det nye biblioteket. Den 13. september 1961 ble universitetsbiblioteket offisielt åpnet i nærvær av kong Olav, kronprins Harald og regjeringens representant Helge Sivertsen. Dette var også dagen en endelig kunne offentliggjøre at det var J. Ludwig Mowinckels rederi AS som var den anonyme giveren. Gaven var gitt i Mowinckels ånd av hans nærmeste familie. Mowinckel hadde selv sittet i Bergen Museums styre fra 1912 til hans død under krigsårene. Universitetsdirektør Arne Halvorsen utalte i sin tale at «Et vakrere monument har neppe vært reist over noen bergensk mesen en dette byggverket som i Johan Ludwig Mowinckels betingelsesløse gave til Universitetets i Bergen».

Kilder:

Arbeiderbladet 10.10.1955

Bergens Arbeiderblad: 26.10.1946, 01.02.1954, 26.04.1956, 08.08.1961, 13.09.1961

Bergens Tidende: 03.03.1950, 21.12.1954, 27.03.1956, 28.04.1956, 20.03.1960, 13.09.1961

Horda Tidende 01.09.1961

Nationen: 17.10.1955