UiB FRAM-piloter i gang ved tre institutter

Ved årsskiftet ble tre UiB FRAM-pilotprosjekter startet opp på instituttnivå ved Det humanistiske og Det psykologiske fakultet. I første omgang er det Institutt for Lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE), Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) og Institutt for samfunnspsykologi som skal i gang med egne UiB FRAM-piloter.

Forskerne vet hvor skoen trykker

Målet for utviklingsprosjektet UiB FRAM er å sikre best mulig rammer for forskningen ved UiB. Grunntanken er at forskningsmiljøene og forskerne selv vet best hva de trenger for å videreutvikle seg, og hva som er hindringer i dag.

Våren 2021 ble det gjennomført en spørreundersøkelse som viste hvordan forskere ved UiB selv opplever sine rammebetingelser og hva de mener at kan gjøres for å forbedre disse.

– Det å gå ut og spørre om hvilke behov forskerne våre har, forplikter oss også til å følge opp, sa direktør ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen Benedicte Løseth, da hun fortalte om oppfølgingen av UiB FRAM under Det psykologiske fakultet sin forskningsdag i slutten av november.

Pilotprosjektene vil være både administrativt og faglige, og vil motta støtte fra ledelse og administrasjon både sentralt og ute på fakultetene.

– Det er viktig at disse pilotene drives fram på instituttenes og fagmiljøenes premisser. Vi ønsker at man går inn og forsøker å ta bort barrierer som ikke behøver å være der, sa Løseth.

Her kan du lese rapporten som er utarbeidet på bakgrunn av svarene på spørreundersøkelsen.

Løsninger på konkrete behov

– At vi er et av instituttene som skal være med på pilotprosjektet gir oss en god ramme og et driv til å se på egen virksomhet og jobbe videre med resultatene som kom fram i UiB FRAM-undersøkelsen, sier administrasjonssjef ved Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet, Anlaug Lid.

Hun ser fram til å finne løsninger på de konkrete behovene som de vitenskapelige ansatte ved instituttet har.

– Vårt institutt har i de senere år vært i vekst når det gjelder omfang av eksternfinansierte forskingsprosjekter. Administrativt ser vi behovet for mer støtte i fasen med kontraktsforhandlinger ved tilslag på forskingssøknader, men også i driftsfasen i prosjektet, forteller Lid.

Sammenhengende tid til forskning

Ett av hovedfunnene under kartleggingsfasen av UiB FRAM er at sammenhengende tidsflater, særlig til forskning, har blitt ett knapt gode for mange vitenskapelige ansatte.

– Fragmenteringen av arbeidstiden og behovet for å forbedre rammevilkårene for forskning er en utfordring for hele organisasjonen. Spesielt sammenhengende forskningstid i normalstillinger er en forutsetning for forskningskvalitet, sier dekan ved Det humanistiske fakultet, Camilla Brautaset.

Prodekan for forskning ved Det psykologiske fakultet, Karsten Specht, er enig.

– Det sier seg selv at man ikke kan gjøre presist forskningsarbeid med fem minutter her og fem minutter der. Dette arbeidet krever tid og spesielt sammenhengende tid, sier Specht.

Både Brautaset og Specht presiserer at mangel på sammenhengende tid til forskning først og fremst er en konsekvens av tidkrevende arbeid andre steder, og at det er et komplekst problem fordi størrelsen på de andre oppgavene kan variere mellom ulike fagmiljøer, ulike vitenskapelige ansatte og i ulike deler av semesteret.

– Ett naturlig sted å begynne er å gå i dialog med de ulike fagmiljøene for å se på organiseringen av undervisning. Kan den organiseres på en måte som frigir mer sammenhengende tid til forskning? Hvilke strukturelle grep bør vi i så tilfelle ta for å få dette til? foreslår Brautaset.

Skreddersydde løsninger

Fordi behovene kan variere mye mellom fagmiljøene, er det sentralt for UiB FRAM at det er rom for å skreddersy løsninger for de ulike miljøene, og å se på hvordan disse sammen kan bedre rammebetingelsene for forskning ved universitetet.

Da er det å starte arbeidet på instituttnivå en god vei å gå. Specht ser fram til at arbeidet på instituttene nå skal settes i gang.

– Vi forventer at en mer nyansert analyse av arbeidsprosesser, arbeidsoppgaver, møte-, undervisnings- og forskningsaktiviteter vil gi et bedre innblikk i tidsdimensjonen og hvor tiden hos mange forsvinner. Å knekke koden for disse komplekse problemstillingene er et spennende oppdrag vi har fått, sier Specht.

– Når vi har valgt å sette oppfølging av FRAM øverst på vår prioriteringsliste, er det fordi forskning er bærebjelken for alt det andre vi gjør på fakultetet. Systematisk arbeid med å bedre rammevilkårene for forskning er derfor en forutsetning for å nå våre mål, avslutter Brautaset.