SPESIALGLIMT

Andreas Paulson skrev litteratur-, teater- og musikkanmeldelser i bergensavisene under signaturen A.P., samt humoristiske petiter under navnet Ulricksen. Her Ulricksen-skikkelsen på postkort; skikkelsen var også trykket i avisen sammen med petitene.
Andreas Paulson skrev litteratur-, teater- og musikkanmeldelser i bergensavisene under signaturen A.P., samt humoristiske petiter under navnet Ulricksen. Her Ulricksen-skikkelsen på postkort; skikkelsen var også trykket i avisen sammen med petitene.

Med hilsen A.P. og Ulricksen

«Vi elsket ham jo», skrev avisene da teater-, musikk- og bokanmelderen Andreas Paulson avgikk ved døden i mars 1953.

Publisert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

«Så falt da det endelig, det livskraftige, ufattelig seige treet, en av kjempene i storskogen. Andreas Paulson er ikke mer. For alltid har han lagt ned sin flittige penn, den som har gnistret og brakt glede og berikelse til tusener på tusener gjennom generasjoner».

Disse vakre ordene ble publisert i Bergens Arbeiderblad mandag 2. mars i 1953, dagen etter Paulsons død. Nekrologen var lang og inderlig i tonen, og slett ikke uten grunn. For Andreas Paulson, eller A.P. og Ulricksen som han også kalte seg, var byens mest kjente skribent.

Familien flytter til Bergen

En ung Andreas Paulson. Paulson skrev for bergensavisene helt til han døde. Visittkortet er hentet fra Mathias Askevolds samling.
En ung Andreas Paulson. Paulson skrev for bergensavisene helt til han døde. Visittkortet er hentet fra Mathias Askevolds samling.

Det var kanskje tilfeldig at Andreas Paulson (født 1861) vokste opp i Bergen.

Familien flyttet nemlig fra Jølster til Bergen året før han ble født. I Jølster hadde faren vært lensmann. I Bergen ble han blant annet dampskipsekspeditør og medlem av Bergen bystyre.

Andreas selv levde nesten hele livet i Bergen, kun avbrutt av ett opphold i Kristiania (1885-86) og ett i Berlin (1887).

Han var ikke spesielt opptatt av skolegang, og tok først artium i 1885. Videre studier fulgte ikke.

Andreas Paulson skrev også for det arbeiderbevegelses-vennlige bladet Hvepsen. Andreas ble tidvis kritisert for å ha liten forståelse for klassekampens utvikling, og deltok heller ikke i partipolitisk virksomhet. Paulson-monologer fra Hvepsen ble også utgitt i bokform i 1919, kalt <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Borgerlige ord</span>.
Andreas Paulson skrev også for det arbeiderbevegelses-vennlige bladet Hvepsen. Andreas ble tidvis kritisert for å ha liten forståelse for klassekampens utvikling, og deltok heller ikke i partipolitisk virksomhet. Paulson-monologer fra Hvepsen ble også utgitt i bokform i 1919, kalt Borgerlige ord.

Under oppholdet i Kristiania kom imidlertid Paulson i kontakt både med bohembevegelsen og arbeiderbevegelsen, og spesielt den siste skulle påvirke ham sterkt.

Paulson tar pennen fatt

Tilbake i Bergen jobbet Andreas i broren Ragnvalds bokhandel, før han startet som bokholder for Norges Banks bergensavdeling.

Det var imidlertid gjennom pennen at Paulson skulle finne sitt hovedvirke. Påvirket av kulturkamper i 1880-årene, ble han nemlig en del av Det norske Arbeiderparti. Kanskje derfor ble han i 1895 også ble hyrt inn som litterat og teaterkritiker for avisen Arbeidet, et talerør både for Arbeiderpartiet og senere også Kommunistpartiet. I 1898 ble han dessuten musikk-kritiker samme sted. I 1929 startet Paulson så å skrive for Bergens Arbeiderblad. Her ble han til krigen satte stopper for virksomheten. Etter krigens slutt tok han imidlertid pennen fatt på nytt, over 80 år gammel. Paulson skrev også innlegg for vittighetsbladet Hvepsen.

En del av Andreas Paulsons virke besto i det vi gjerne kan kalle folkeopplysning. Han var interessert i å bringe kunnskap og kultur til arbeiderne, og engasjerte seg sterkt i deres lesing. Gjennom avisen oppmuntret han blant annet arbeiderne til å oppsøke Bergen Offentlige Bibliotek. Paulson skrev også flere bøker, deriblant Fra Ths More til August Bebel, fem Portrætter, som ga en innføring i blant annet Marx og Engels.

Ifra rundt 1905 samlet Paulson sine anmeldelser i egne klippbøker. Disse kan du i dag studere ved Manuskript- og librarsamlingen, UB.
Ifra rundt 1905 samlet Paulson sine anmeldelser i egne klippbøker. Disse kan du i dag studere ved Manuskript- og librarsamlingen, UB.

Allemannseie

Det var imidlertid som anmelder at Andreas Paulson ble kjent for bergenserne. Både i Arbeidet og i Bergens Arbeiderblad skrev han i rundt femti år flere tusen anmeldelser av litteratur, musikkoppføringer og teateroppsettelser. Paulson var spesielt interessert i teateret, som han falt for etter å ha sett en oppsetting ved Den Nationale Scene som 15-åring. Livet gjennom forble teateret hans hjertebarn, og memoarene fra sine opplevelser her ble gitt ut i boken Komediebakken og Engen i 1932.

Ingen bergensere kan ha unngått Andreas Paulsons betraktninger. Og, kjente de ham ikke som A.P., så kjente de til ham under navnet Ulricksen. Denne skikkelsen, som også hadde sin egen karikatur, kom ut hver lørdag. Her «snakket» den mer «borgerlige» Ulricksen på klingende bergensk og med stor slagferdighet om dagsaktuelle saker. Paulson var spesielt interessert i nettopp bergensdialekter, og ga da også ut boken Ord og uttrykk i Bergens bymål (1942). Paulson skrev dessuten flere dikt.

A.P. elsket teateret. På grunn av sitt store kjennskap til alle former for litteratur, ble han også brukt som konsulent av Den Nationale Scene. Her, utsnitt fra noe av korrespondansen mellom DNS og Andreas Paulson.
A.P. elsket teateret. På grunn av sitt store kjennskap til alle former for litteratur, ble han også brukt som konsulent av Den Nationale Scene. Her, utsnitt fra noe av korrespondansen mellom DNS og Andreas Paulson.

Mesenen

Andreas Paulson var naturlig nok en bokkjenner og bokelsker av de store. Hans store sans for litteratur ga ham også autoritet: A.P.s kritikker ble lest og plukket opp både av forlag og aviser også i resten av landet. Paulsons kjennskap til alle typer litteratur ga ham dessuten mange nære forfattervenner. Johan Falkberget, for eksempel, skrev at «A.P. oppdaget meg før jeg oppdaget meg selv».

Paulson hadde med sine mangfoldige interesser også andre verv. Han var blant annet medlem av tilsynsutvalget for Bergens Offentlige Bibliotek, samt medlem av Riksmålsvernet. Han skrev dessuten flere artikler til Norsk biografisk leksikon. Paulson ble på grunn av sin store innsats hyllet med et eget festskrift da han fylte nitti. Ja selv dagen før han døde, hadde han sin sedvanlige Ulricksen-spalte i avisen.

Paulson samlet sine avisinnlegg i egne klippbøker fra rundt 1905 og fremover. Disse, samt enkelte bøker og manuskripter, har blitt avlevert Spesialsamlingen av Paulsons oldebarn Kristi Lien. Vi takker!

En av A.P.s mange forfattervenner var Johan Falkberget, som også besøkte Paulson flere ganger i Bergen. Her en hilsen til Andreas og frue fra selveste Johan.
En av A.P.s mange forfattervenner var Johan Falkberget, som også besøkte Paulson flere ganger i Bergen. Her en hilsen til Andreas og frue fra selveste Johan.

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/Andreas_Paulson

https://nbl.snl.no/Andreas_Paulson

Kronikk i Bergens Arbeiderblad 2. mars 1953.

Powered by Labrador CMS