Menn som hater kvinner? – Angrep i Aurland anno domini 1428

Asbjørn Olafsson mishandla Sigrid Eilivsdatter etter messe, og to vitner, Torgils Ivarsson og Åsa Arnulvsdatter, fortell om det som har skjedd til to lagrettemenn, Håvard Styrkårsson og Ogmund Øysteinsson, i diplomet fra den 8. desember 1428.

Det er ikke forventet at et slik diplom som dette, som kategoriseres som vitnebrev, gir inntrykk til hva som var meningen bakom forbryterens gjerninger. Vitnebrevet gir oss et kort innblikk i det som skjedde denne juledagen for 596 år siden, men viser til ingen grunn. Det må man nesten finne selv, men det er ikke ofte mulig.

(Mis)handlinga

Juledagen i Aurland, etter messe. Man kan nesten se scenen utvikle seg foran øynene: på den ene siden, ei kvinne som begynner å gå, kanskje må hun på besøk, eller hjem. På den andre siden, en mann som rir hesten sin. Han begynner å ri fortere og fortere, til at han overtar kvinna og får henne til å falle. Den ene av hennes armer går av ledd, og hennes høyre hånd blir påført et stort sår. Mannen rir fra scenen, og kvinna må førtes til neste gården.

Dette kunne ha skjedd:

Mishandlinga kunne ha hatt store konsekvenser: for kvinna, for mannen, og for kirka selv. Det finnes dessverre ikke noe diplom om hva som har skjedd etter mishandlinga, men man kan spekulere litt, ved bruk av Landslova og retterbøter.

Sigrid Eilivsdatter: vi vet dessverre ikke hva som skjedde med Sigrid etter mishandlinga. Mest sannsynlig døde hun ikke av skadene, for hadde det skjedd, så ville saken blitt verre, og det ville vært nevnt i diplomet selv. Mishandlinga kunne ha ført til at hun ble ufør, og det betyr at hun ble avhengig av samfunnet. Ifølge landslova, må folk ta vare på hverandre, og de uføre må passes på av alle. Teoretisk sett, ville det vært en løsning som sikret Sigrids velvære, men det er langt ifra en best case scenario.

 Asbjørn Olafsson: mishandlinga som han førte på Sigrid faller i kategorien «ubotamål». Det vil si at det er umulig å få seg fri av det ved betaling av bøter, fordi det er utilgivelig. Asbjørn gikk imot lover om mannhelge, og kvinners trygghetsrett, noe som viser bemerkelig forakt til menneskeliv. Mannhelgebolken i landslova mener at alle mennesker har rett til å være fredhellig for andre, både innen- og utenlands, noe som Asbjørn kanskje ikke brydde seg om. Han brøt med landslov, og med kristenrett. Kristenretten mener at folk ikke skal drepes, men også at det er julefred gjennom hele juleperioden, siden det er en av de helligste tidene i løpet av året. Å drepe noen er, som sagt, utilgivelig med mindre man straks tok ansvar for drapet, det kan kirke- og kongemakt bli enig om. Konsekvensen til dette er fredløshet, å miste beskyttelsen fra lova siden man ble ekskludert fra rettssamfunnet, å få formuen sin konfiskert – med unntak til odelsjord –, og å kunne bli drept uten straff hvis forbryteren ikke klarte å rømme landet.

Kirka i Aurland: kanonisk rett sier at ei kirke som får blod på seg blir avhelliggjort. Det er en kostbar affære, for da må menigheten samle sammen penger nok til å betale for et biskopsbesøk, ettersom en biskop var den eneste som kunne vie ei kirke igjen. Dette har også spirituelle konsekvenser for de menneskene i menigheten, som ikke kunne gå til messe før kirka ble viet igjen. Diplomet spesifiserer ikke om kirka var avkonsekrert eller ikke, det står ikke engang spesifikt hvor aksjonen fant sted, men det at tidsrammen vi får oppgitt er etter messa gjør det plausibelt at angrepet skjedde i nærheten av kirka, noe som gjør Asbjørn til en ekte kjeltring.

Mysterium ikke lenge?

Mest sannsynlig ble dette diplomet skrevet nesten et år etter mishandlinga av Sigrid Eilivsdatter. Dette kan vi si på grunn av datoen til diplomet, og datoen til mishandlinga. Lagrettemenn Håvard og Ogmund hører vitner Torgils og Åsa "in festo concepcionis virginis gloriose mo cdo xxviijo", det vil si Maria unnfangelsesdag, året 1428, men Asbjørn angrep Sigrid "æ jola dagen", i juledagen. Det betyr at nesten et helt år hadde gått før vitner kunne til lagrettemenn. Man kan kanskje lure på hvorfor, hvis det hadde gått så lang tid imellom mishandlinga og diplomet, får vi kun detaljer om angrepet, og ingenting om hva som skjedde etterpå. Det kan hende at det ikke var nødvendig å nevne noe annet, siden Sigrid hadde ikke blitt ufør eller dødd av skadene. I tillegg, var det veldig klart at Asbjørn var skyldig, og ville eventuelt bli dømt slikt. Forbrytelsen hans er tydelig ubotamål, noe som betyr at han ville blitt fredløs og mista alle sine eiendommer, som ville også blitt brukt til å kompensere Sigrid. Pergament var dyrt, så alt som ikke var nødvendig måtte utelates for å spare dette kostbart ressurs, derfor kan vi snakke om fravær av bevis som bevise selv. At konsekvensene ikke ble nevnt kan bety at det åpenbare skjedde: Asbjørn ble fredløs, og Sigrid ble kompensert for skadene sine.

Datoen til diplomet kan også virke symbolsk. Det å skrive den på Maria unnfangelsesdag lager et parallell med Maria sin uskyldighet, ettersom hun ble født uten synd ifølge den katolske troen, som var i bruk i Norge denne dagen. Den gjør hendelsen enda verre, for Asbjørn hadde brutt med julefred, kvinnens trygghetsrett, og til og med jomfru Marias sin hellighet.

Det er bemerkelsesverdig at dette overfallet ble protokollført, og enda mer bemerkelsesverdig at en av de to ærlige vitnene er ei kvinne. Det forteller noe om den betydningen og respekten som kvinners ord hadde fått i lova i disse årene, og om et samfunn som ikke aksepterte voldshandlinger mot kvinner - spesielt ikke i en periode som var ment til å være preget av fred.

Å være kvinne anno domini 1428

Med landslovas ankomst fikk kvinnene en bedre rettsstilling enn de hadde hatt før: de kunne til eksempel arve sine foreldre (1/3 mot brødrene 2/3), skille seg, være vitner, og i noen tilfeller til og med selge og kjøpe jord uten en mann som mellommann, og delta i tinget. At dette i teorien var sant, betyr ikke at det ikke fantes motforestillinger. Mange diplomer vitner om menn som saksøkte kvinner for arv, jord som de mente burde ha vært deres, eller mer grusomme ting, og vant selv om lova burde ha vært til fordel for kvinna. Mens kvinner kunne være vitner til en sak, trengte de ofte en mann – hvis ikke deres egen mannen – for å lettere få tak i arven deres. Der en mann bare trengte to troverdige vitner for å bli frikjent for en påstått forbrytelse, trengte en kvinne tolv, og de fleste måtte være menn. Generelt sett ser det ut til at faktorer som kjønn, sosial status, alder, rikdom, sivilstatus, samt tilstedeværelse eller fravær av andre familiemedlemmer, alle kunne påvirke utfallet av rettssaker. Men kvinner hadde også rett til trygghet, som det henvises til i retterbøter fra 1299, sammen med den generelle mannhelgen som gjaldt for alle. For å komme oss tilbake til diplomet, at Asbjørn tilsynelatende uprovosert angrep Sigrid etter ei messe, fremstår som et voldsomt brudd på alle de eksplisitte rettighetene kvinner hadde fått i lova bare 154 år tidligere. 

Litteraturliste

Collinson, Lisa, Torgeir Landro, and Bertil Nilsson, eds. 2021. The Borgarthing Law and the Eidsivathing Law: The Laws of Eastern Norway. Medieval Nordic Laws. London and New York: Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003125617

‘Diplomatarium Norvegicum’. n.d. Accessed 10 October 2024. https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html.

Holm-Olsen, Ludvig. 1983. Konungs skuggsjá. Norrone tekster 1. Oslo: Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt.

Jóhanna Katrín Friðriksdóttir. 2024. Magnus the Lawmender’s Laws of the Land. Routledge Medieval Translations. Oxford: Taylor & Francis.

Mundal, Else. 2024. “How did the Code of 1274, and Older Norwegian Laws, Try to Secure That People Knew the Law?” Artikkel presentert på konfernansen The Landslov of 1274 – Multiple Perspectives, Universitetet i Bergen, Bergen, 16/09/2024 – 19/09/2024.

‘Old Norse Prose Dictionary’. n.d. https://onp.ku.dk/onp/onp.php?

‘Regesta Norvegica’. n.d. Accessed 10 October 2024. https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt_2020.html.

Rindal, Magnus, Aslak Sira Myhre, and Jørn Øyrehagen Sunde, eds. 2024. Magnus Lagabøtes landslov: og viktige rettarbøter 1280-1327. Praktutgåve. Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Salonen, Kirsi. 2024. “Crime and Punishment”. Artikkel presentert på konfernansen The Landslov of 1274 – Multiple Perspectives, Universitetet i Bergen, Bergen, 16/09/2024 – 19/09/2024.

Spørck, Bjørg Dale, Espen Karlsen, Magnus Rindal, and Ole-Albert Rønning Nordby, eds. 2024. Magnus Håkonsson Lagabøtes kirkelige lovgivning. NB kilder, 16,3. Oslo: Nashonalbiblioteket/bokselskap.no.

Tveit, Miriam. 2024 “Women, Aliens and the Poor in King Magnús’ Laws and Later Practise”. Artikkel presentert på konfernansen The Landslov of 1274 – Multiple Perspectives, Universitetet i Bergen, Bergen, 16/09/2024 – 19/09/2024.